Å, Vestland, Vestland!
LEDER: Etter valget i høst kan Rogaland på ny ta opp spørsmålet om å slutte seg til det nye fylket Vestland.
Fylkestingets vedtak fra desember 2016 slår fast at Rogaland «inntil videre» skal bestå. Dette er stadfestet av Stortinget. Bakgrunnen for Rogalands alenegang er usikkerheten knyttet til hvilke oppgaver en større region skal få. For Rogalands del er ikke størrelse i seg selv et mål, men hvilke oppgaver en ny region får.
Noen av svarene fikk vi da Hagen-utvalget, ledet av professor Terje P. Hagen, la fram sitt arbeid for et år siden. En viktig grunn for reformen var en utvikling der vekst og spesialisering i den statlige forvaltningen, saerlig i direktoratene, har skapt en sektorisert forvaltning. Samtidig er mange av kommunene små og mangler viktig kompetanse.
Behovet er det med andre ord ikke så vanskelig å få øye på. Men gjennomføringen så langt har ikke vaert spesielt vellykket. Det går an å rette på det, men da må også overføringen av oppgaver vaere tydelig og markant i favør av mer makt på viktige områder til regionene.
Hagen-utvalget peker på at regionene må få økt innflytelse over virkemiddelbruken innen naeringsutvikling. Det gjelder industrivekstforetaket Siva, og for strukturen for Innovasjon Norge. Samtidig er det viktig å kople slik endring opp mot forskningsog utviklingsmiljøer i regionene, og å regionalisere det statlige Forskningsfondets midler. For Rogalands del vil dessuten regional styring av jernbanen vaere viktig, der saerlig Jaerbanen betyr mye.
Listen kan gjøres lang. Men en viktig premiss for regionreformen var at dagens fylkeskommuner samler liten interesse blant velgerne. Fylkeskommunalt demokrati scorer lavere enn både kommunale og statlige valg.
Skal dette rettes opp, og regionene utvikle seg til forvaltningsenheter som oppfattes som viktige for folk, må regionene ha oppgaver som betyr noe. Da må mer makt til regionene bety redusert innflytelse for staten. På den måten kan for eksempel et Vestland utgjøre et betydelig tyngdepunkt sammenlignet med østlandsområdet og den store Viken-regionen.
Men vil dagens regjering med fallende oppslutning og indre uro velge å gi fra seg makt? Vil en eventuell ny regjering våge å gi slipp på egen innflytelse over viktige samfunnsområder?
Muligheten for en vellykket regionreform ligger nå hos regjeringen – ikke hos regionene.
Mer makt til regionene må bety redusert innflytelse for staten og regjeringen.