Derfor trenger verden borgerlønn
POLITIKK: Verdensøkonomien har mekanismer som gjør at pengene flyttes til toppen og på stadig faerre hender. Skjevfordelingen er alvorlig og må løses gjennom en motvirkende og balanserende mekanisme som bringer penger tilbake til folket igjen. Borgerlønn er den mekanismen. I en tid der jobber skal erstattes av roboter finnes det få argumenter som taler imot.
Velferdsstatens grunnmur
Knapphet på penger bringer folk inn i desperasjon. Det avler stress, sykdom, rusutfordringer, kriminalitet, omsorgssvikt og mye annet. Tar vi derimot bort desperasjon fra penger, forsvinner mange av våre samfunnsproblemer helt av seg selv. Alt fra forskning, open-source, politikk, Wikipedia, miljøarbeid og innsats i barneidretten er gjort av ildsjeler som ikke er drevet av penger. Folk er ikke så late som vi tror. Vi setter folket i produksjon når arbeidsledige og trygdede får bidra eller bli gründere uten å miste sitt sikkerhetsnett. En minstepensjon er på rundt 150.000 (1,5 G). Borgerlønnen bør ligge på minst det samme og danne en grunnmur i velferdsstaten, som ellers kan fortsette som før. Lønnen finansieres gjennom omfordeling, er betingelsesløs, personlig og deles likt ut til alle. De fleste vil jobbe i tillegg.
Fattigdom er ikke en mangel på karakter – det er mangel på penger. Når behov ikke er dekket, blir det vanskelig å blomstre som menneske. George Orwell skjønte allerede i 1920-årene at fattigdom «utsetter» folks fremtid. Maslows viste gjennom sin berømte behovspyramide hvordan de mest grunnleggende behovene våre er mangelbehov. De må først dekkes før et menneske blir produktivt nok til å vise sitt sanne potensiale. En universell borgerlønn vil bringe flere inn i et produktivt liv.
Finansiering fullt mulig
Finansiering kan skje fra minst tre hold. Med et av de laveste skattenivåene i Europa har vi et bra utgangspunkt for en borgerskatt i bunn. En flat prosent gjør at de rikeste betaler mest inn, og de med minst vil få mer tilbake enn de betaler. Borgerlønn bør ses på som en personlig avkastning på verdiskapningen på fellesskapets ressurser. Bedrifter har fått utnytte disse ressursene, både i havet og på land. Dette har fungert fordi eierne har bidratt med jobber som har gitt skatteinntekter. Spillet har nå endret seg. Vi kan ikke lenger utnytte naturressursene like aggressivt. Roboter overtar i rekordfart uten å betale skatt. Vi må derfor innføre robotskatt. Både Elon Musk og Mark Zuckerberg er enig. Robotskatten regnes ut indirekte gjennom resultat minus fradrag for antall ansatte. Samtidig kan bedrifter spare lønnsutgifter, i og med at velferdsstaten dekker grunnlønnen. Noen kan også velge å jobbe mindre.
Rundt 3-4 millioner søknader behandles for 2,7 millioner av oss i Nav-systemet årlig. For mange blir det en kamp for å få en støtte man allerede har krav på. Følelsen av å tigge gjør oss til tapere. Vi vil flytte en stor del av budsjettet på 480 milliarder kroner over til borgerlønn. Litt om litt kan vi forvandle Navtjenester til borgerlønn gjennom å skru på «omfordelingskranen».
De rikeste vil gå i minus med ordningen, og de fattigste vil gå i pluss. Lønn på toppen skattes mer progressivt slik at en normal årslønn vil gi samme skatt som før. Er vi lure inkluderer vi samtidig klimabelønningsordningen KAF. Den gir netto gevinst til de som forurenser minst og baserer seg på samme omfordelingsprinsipp. Begge ordningene er lette å administrere.
MDG vil ha prøveordning
EUs justiskomité ba nylig alle EU-landene «seriøst vurdere borgerlønn». USA, Canada, India, Brasil, Nederland og England har enten gjennomført eller skal gjennomføre prøveprosjekter. Venstresiden ønsker mer omfordeling, mens høyresiden ønsker effektivisering av byråkratiet. På grønn side vil vi ha begge deler. Derfor vil De Grønne prøve ut borgerlønn i Norge. Ser du det samme geniale som oss, gjør du lurt i å stemme grønt til høsten. Det enkle og grønne er ofte det mest geniale.