Et lite stykke Norge

DRØSET: Vi kan selge mye mer enn isbre-klumper til utlandet, bare det ikke er billig.

En gjeng foretaksomme folk i Nordland skal altså skjaere ut deler av isbreen Svartisen og fly isen verden rundt, sånn at rikinger kan få gourmet-isklumper i GT-en sin. Bra påkomt. Det handler om å høste av naturressursene før de forsvinner for godt.

På Iveland i Aust-Agder har de gjort noe i den duren i flere år allerede. Der har de tappet vanlig springvann på kule flasker, kalt det for Voss, siden Voss høres mer smashing ut enn Iveland, og fått rike utlendinger til å kjøpe det for ville priser.

Det betyr at utlendinger er lette å lure, bare prisen er høy nok.

Og det betyr at bare fantasien setter grenser for hva som er mulig å selge ut av landet.

Preikestolen står lagelig til for hogg. Hvilken rik utlending vil ikke ha en bit av denne Hollywoodkjendisen på peishyllen? Ingen vil ikke. Hvis vi hogger av på høyresiden, vil den se akkurat like fin ut i profil fra venstresiden. Halvparten må vi kunne avse.

Så har vi selvsagt «Wyvern», hele Stavangers englandsbåt. Den kan deles opp i tusenvis av biter og selges til rikinger i utlandet som trenger noe helt unikt å skryte av til naboen. For en brøkdel av pengene kan vi bygge en flunkende ny «Wyvern». En ny båt er tross alt bedre enn en veldig gammel.

Og så har vi klenodier fra Venstres landsmøte, sist arrangert på Hell i helgen. Det finnes trolig flust av utlendinger som kan tenke seg en stol eller et bord, slipset til far nummer sju Odd Einar Dørum, eller ganske enkelt kaffekruset til han-med-håret Abid Raja. Selges med merkelappene «From Left in Hell» eller bare «Hell yeah». Unikt i den store verden.

Eller hva med Snåsamannen? Snakk om uutnyttet ressurs. Han har hele tiden noe nytt å si. Bare spør VG og di. Mannen renner jo over av gullkorn, og i tillegg kan han helbrede. Gi den mannen en stol i et snakke-show i USA og rikingene ville gått amok. Vi måtte selvsagt hatt saerskatt på The Snooze Man, sånn at nesten alle inntektene tilfalt det norske folk. Det er tross alt vi som har gjort ham til den han er.

Han har hele tiden noe nytt å si.