Regjeringsplattformen er for dyr
GARDERMOEN: Høyrefinanstopp Henrik Asheim sender en brannfakkel til regjeringens møte om nytt statsbudsjett i neste uke: Regjeringsplattformen koster for mye.
Geir Søndeland
Som leder av finanskomiteen på Stortinget, er Asheim en mann som regjeringen lytter til.
Han har fått innsyn i dokumenter som viser utsiktene for økonomien før regjeringens budsjettkonferanse starter på Hurdal tirsdag.
At Granavold-plattformen til Høyre, Frp, KrF og Venstre koster for mye, drøfter Asheim i en egen podkast-episode. Her peker Peter Frølich (H) på at den er for dyr og at man kan høre milliardene «flushe» (les: renne) ut.
– Ja, det er faktisk sant, svarer Asheim i podkasten.
På Gardermoen i går gjorde Asheim ingen forsøk på å trekke uttalelsene:
– Plattformen kommer midt i en stortingsperiode og på et tidspunkt der vi ikke kan bruke mer oljepenger fordi norsk økonomi går så det griner. Samtidig har vi store forpliktelser i langtidsplanen for Forsvaret, Nasjonal transportplan, 1 prosent av budsjettet til bistand og så videre. I plattformen kommer det nye, store satsinger, og hvis regjeringen skal klare det, må man omprioritere innenfor de 1350 milliardene man har. For det vil ikke, i motsetning til før, komme 15–20–25 nye milliarder inn på budsjettet hvert år, sier Asheim.
Skeptisk til budsjettfinte Høyre-toppen vil ikke si at det er noe luksus i regjeringsplattformen, men:
– Det er åpenbart at det er ganske store summer som trenger inndekning når Høyre og Frp står ganske hardt på 2 prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar, KrF vil ha økt barnetrygd til barn opp til sju år mens Venstre kjemper hardt for nye klimatiltak, sier Asheim, som for øvrig stemte for regjeringsplattformen før regjeringsutvidelsen i januar.
– Hvor deilig er det å ha et oljefond å ty til for å kjøpe seg ut av vanskelige situasjoner?
– He-he. Vi skal glede oss veldig over at vi har et oljefond som gir oss avkastning på 2 til 3 prosent, men vi må ikke havne der at oljefondet blir et sted der partiene føler de kan ta stadig større uttak fra.
– Er det ikke det dere selv er inne på nå med åpning for å erstatte KNM Helge Ingstad og finansiere nytt regjeringskvartal «under (budsjett)streken» med penger direkte fra oljefondet?
– Jeg mener at hvis vi bruker mer oljepenger i norsk økonomi, så må det vises i budsjettet. Skal vi bygge et nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner, så betyr det ikke noe for byggenaeringen hvordan det føres budsjetteknisk. Men pengebruken skaper uansett press på byggenaeringen.
– Så du advarer mot et slikt grep?
– Jeg synes ikke det er et problem å utrede dette for å få noen prinsipper på plass, men jeg vil advare mot å bruke slike teknikker bare fordi man ikke vil gjøre den type prioriteringer.
– Så kritikken fra SSB og sentralbanksjefen gjør inntrykk?
– Ja, den gjør det.
Oljepengerekordene
– Er det ubehagelig eller stas å sette rekorder i oljepengebruk?
– Alle regjeringer har og kommer til å sette nye rekorder med oljepengebruken. Det er hele poenget med handlingsregelen - vi skal fase oljepenger inn i økonomien. Før var det 4 prosent som var regelen, nå er det 3 prosent, mens vi faser inn litt mindre enn det, sier Asheim.
– Er det behov for med tiden å flytte krittstreken fra 3 prosent naermere ett- og to-tallet?
– Foreløpig synes jeg det er bra at vi har strammet inn fra 4 til 3 prosent. Det viktigste er å følge med på at budsjettet er nøytralt. Jeg skal aldri si aldri, men jeg ser ikke behov for å stramme inn mer nå, sier han.