I Stortinget

Siw til å laere, og at det virker klart at Mia ikke har fått god nok koordinert hjelp og oppfølging», skriver Toppe, og spør:

«Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de mest sårbare menneskene får hjelp og koordinerte tjenester både fra sykehus og kommune, og hindre at menneskeliv går til grunne?»

– Vurdere lovendring?

Toppe har også sendt Høie et skriftlig spørsmål om tvang overfor rusmisbrukere på grunnlag av den siste ukas reportasjer i Aftenbladet. Spørsmålet kan deles i fire:

– Vil statsråden gi en oversikt over hvor mange som er tvangsinnlagt hjemlet i helseog omsorgstjenestelovens §10-2 de siste 5 årene?

– Hvordan effekten på rusmisbruk har vaert?

– Og mener statsråden at denne muligheten er godt nok kjent og brukt i kommunehelsetjenesten som tiltak for å hindre at liv går tapt.

– Og vil statsråden vurdere behovet for å modernisere loven, slik forskere tar til orde for i Stavanger Aftenblad 13.mars?

Toppe, som selv har vaert kommunelege, viser til at den nevnte loven åpner for at kommunene kan tvangsinnlegge en person med ruslidelser til behandling på institusjon i inntil tre måneder. Tilbakeholdelsen i institusjon kan iverksettes dersom rusmisbruk setter sin egen fysisk og psykiske helse i fare, og andre hjelpetiltak ikke virker. Og tvangsinnleggelsen kan skje selv om vedkommende er samtykkekompetent.

– Lang og byråkratisk

Det er i dag kommunen og NAV som kan foreslå en tvangsinnleggelse, mens fastlege og spesialisthelsetjenesten bare kan anmode dem om det. Fylkesnemnda avgjør.

«Det blir rapportert at veien fram til en slik tvangsinnleggelse er lang og byråkratisk, og forskere tar i Stavanger Aftenblad 13. mars 2019 til orde for at loven, som ikke er saerlig endret på 30 år, må moderniseres slik at fastleger og sykehusleger kan tvangsinnlegge pasienter som skader seg selv fysisk og psykisk med omfattende og vedvarende rusmisbruk, og der andre hjelpetiltak ikke virker», skriver Toppe til Høie.