Langt fleire skuletimar blir gitt av ukvalifiserte

STAVANGER: Stadig fleire undervisningstimar blir gitt av personar utan riktig kompetanse. Utdanningsforbundet trur ukvalifiserte vikarar er årsaka. – Vi har eit stort rekrutteringsproblem i Stavanger, saerleg blant laerarar som er kvalifisert til å undervise i dei fire minste trinna, seier Inger Haraldsen, leiar i Stavanger Utdanningsforbund.

I Rogaland har det så langt dette skuleåret blitt gitt 218.380 undervisningstimar av personar som ikkje har riktig kompetanse, nesten 50.000 fleire timar enn ved førre skuleår. Berre i Stavanger har ukvalifiserte stått for rundt 20.000 fleire undervisningstimar.

Stor laerarmangel

Leiar i Stavanger Utdanningsforbund, Inger Haraldsen, meiner auka langt på veg skuldast «kompetanse for kvalitet» som seier at laerarar i barneskulen må ha minst 30 studiepoeng for å undervise i dei såkalla basisfaga matte, norsk, engelsk. På ungdomsskulen må ein ha 60 studiepoeng.

– Mange laerarar må difor ta etterutdanning for å få riktig kompetanse, men medan dei gjer det blir dei langt på veg erstatta av ukvalifiserte vikarar. Det er eit paradoks ettersom desse laerarane vidareutdanner seg nettopp for å bli kvalifiserte.

Laerarutdanninga har sidan 2010 vore inndelt slik at studentane vel mellom pedagogikk retta mot 1. til 7 trinn eller 5. til 10 trinn.

– Dei fleste vel 5.-10, og dermed har det blitt spesielt vanskeleg å få laerarar til dei minste trinna. Over fleire år har det kome reform på reform. Stavanger må sende eit signal om at ein må dempe på reformane.

– For lite pengar

I 2018 blei den nye laerarnorma sett i kraft. Det inneber at det skal vere éin laerar per 16 elevar i 1.-4. trinn og éin laerar per 21 elevar i 5.–10. Dermed må skulane tilsette mange nye laerarar i åra farmover. Både Utdanningsforbundet og Arbeiderpartiet meiner Stavanger har eit stort rekrutteringsproblem. Dei hevdar dette skuldast at posisjonspartia har satt av for lite pengar til skule i sine budsjett.

– Det aller viktigste vi kan gjere for å halde på laerarane vi har, er å auke bemanninga. Laerarar fortel om enormt arbeidspress og mange nyutdanna vel å ikkje gå inn i yrket fordi dei ser kor stort arbeidspresset er. Med så stort press har dei ikkje føresetnader for å gjere jobben dei er satt til å gjere, seier oppvekstpolitikar Dag Mossige (Ap).

Han fryktar skular vel å ta inn ukvalifiserte vikarar fordi desse er billegare.

Nyutdanna får mentor

– Skulane får tak i laerarar, men utfordringa er å sørge for at desse blir ståande i jobben. Overgangen frå studie til arbeidskvardag har vore for brå. På førre møte i kommunalstyret for oppvekst ba vi difor om å få ei sak om redusert undervisningsplikt for nyutdanna laerarar i skulen, seier Sissel Knutsen Hegdal, leiar i kommunalstyret for oppvekst (Høgre).

På møte i kommunalstyret 20. mars blir saka lagt fram for politikarane. Rådmannen foreslår at nye laerarar skal få mindre undervisningstimar i sine to første år i arbeidslivet. I dag har dei dette i eitt år. I tillegg er det foreslått at alle ferske laerarar får ein mentor. Det vil koste kommunen 3.300.000.

Knutsen Hegdal vil stille spørsmål til administrasjonen for å finne ut kvifor auka i undervisningstimar gitt av ukvalifiserte er så stor.

– Vi må følge med på om dette er ei utvikling som varer, ikkje berre ein kortvarig situasjon. Aldri før har det vore så mange laerarar som tar etterutdanning, men det er viktig at det er laerarar som erstatter laerarar når dei er vekke. Det er gjerne noko vi må sjå meir på.

Ninette Hoem Hegre og Margrethe Wallem Fossan skulle ønske fleire valde å utdanne seg til barneskulelaerar.

Elisabeth Stangeland Axelsen er laerar på 3. trinn ved Tjensvoll skole. Skulen har store utfordringar med å finne laerarar og vikarar med kompetanse til å undervise for dei minste borna.