Pedersgata og fortetting – løft blikket!
BYUTVIKLING: I Pedersgata og på Nytorget kan det vaere grunn til å trå varsomt. Og fra offentlig hold bør vi søke kvalitet i alle ledd. Arkitekt Tor O. Austigard leverte 8. januar et hardt angrep på Arbeidstilsynet i en kronikk i Aftenbladet. Austigard skriver på vegne av arkitektkontoret sitt og på vegne av tre utbyggingsselskap. Det er kravene til tilgjengelighet og de ansattes arbeidsforhold Austigard finner for krevende i sine prosjekter.
Aftenbladet følger dette opp noen dager senere under overskriften «Kjemper for mer liv i Pedersgata». Her får Anders Ohm, sentral eier i selskapene som Austigard fronter, hjelp fra stortingsrepresentant Stokkebø (H) og ordførerkandidat Hernes (H). Førstnevnte vil ta saken opp med departementet for å endre forskriftene. Hernes siteres for å mene at «slik jeg kjenner statsråden, vil jeg tro at vi finner en løsning på dette». Borghild Lekve i Arbeidstilsynet er intervjuet i samme oppslag og gir et nøkternt tilsvar annet sted i avisa. Hun presiserer at «enhver sak vurderes unikt og i forhold til de muligheter for skjønnsmessige vurderinger som regelverket gir».
Bør bildet som skapes nyanseres? Pedersgata og Nytorget er ikke spesielt klargjort for fortetting og transformasjon: y Med unntak av to-tre kvartaler i Pedersgata er reguleringsplanene som omfatter Nytorgets nordside og hele Pedersgatas forløp, nye verneplaner (2004-2010). Ingen av disse planene tillater for eksempel kafeer og restauranter i gatas forløp. Restauranter og kafeer er med andre ord resultat av dispensasjon fra planene. y Disse planene åpner ikke for ny bebyggelse uten regulering – strengt tatt. Det vil si at det krever dispensasjon fra plankravet å bygge her. y Ved revisjonen av plan- og bygningsloven i 2008/2010 var to viktige forhold i fokus: Styrke tilgjengelighet samt strengere krav til isolasjon og energikrav i bygninger. Ved småskala-oppgradering i Pedersgata viker ofte disse hensynene.
Når Austigard fortetter
Austigards spesialitet er å oppgradere og øke utnyttelsen av små eiendommer – tette hull, så å si. Prosjektene går normalt ut over reguleringsplanens rammer. Når det foreligger en godkjent rammetillatelse, er det ofte foretatt bearbeiding for å gjøre dispensasjoner mulige. Fravik fra tekniske krav – som loven åpner for – preger også deres byggesaker. Når kombinert bruk forekommer, blir gjerne naeringsarealet stående som en hvit flekk i tegningene – arealet blir dermed planlagt senere. Dette åpner for konflikter med basiskrav som Arbeidstilsynet vil stille.
Austigards kronikk om Arbeidstilsynet er illustrert med et av hans prosjekter, Vinkelgata 2. Her ble et forslag om en omfattende utbygging tatt opp ved forhåndskontakt før eiendommen ble kjøpt våren 2018. Etter kjøp ble det søkt om en femte leilighet på loftet i bygningen. Med litt tilpasning av antikvariske hensyn, ble slik tillatelse gitt. Bygning og tomt på 108 kvadratmeter var da mer enn fullt utbygd. I januar 2019 – noen dager før kronikken med kritikken av Arbeidstilsynet dukker opp – kommer det full søknad med et tilbygg for en ekstra bolig på resten av tomta samt kafé i kjelleren. Forhåndsmeldingen til dette prosjektet var et varslet avslag.
Åpne dører og bakveier
Austigards kritikk av Arbeidstilsynet er ganske omfattende. Og til dels usaklig, som når han anklager tilsynet for å gå mot bygningsvern. Kanskje er målet å mørne Arbeidstilsynet slik at de får «de rette saksbehandlerne» i sine byggesaker?
Når Vinkelgata 2 pryder artikkelen er det også grunn til å tro at Austigard er ute etter generell goodwill i offentligheten og uforbeholden politikerstøtte. Vinkelgata 2 er en klar avslagskandidat. Kanskje det spekuleres i at en senere klage kan bli plukket opp av kommunalstyret for byutvikling og imøtekommet?
Regelverk – også det Arbeidstilsynet forvalter – gir ofte et forsvar for svakere parter – parter som ikke høres i saken. I Pedersgata og på Nytorget kan det vaere grunn til å trå varsomt. Og fra offentlig hold bør vi søke kvalitet i alle ledd.