Frigjøringen
Da sa Moses til folket: «Vaer ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal vaere stille.»
2 Mos 14,13-14
Norges frigjøring fra den tyske okkupasjonen i maidagene 1945 står som en bauta i det norske folks minne. Under krigsårene utviklet prester i Norge en frigjøringsteologi, der fortellingen om Moses og frigjøringen fra slaveriet i Egypt var en viktig inspirasjon. Noen prekener av norske prester blir gjengitt i en bok av Ludwig Schübeler som kom ut høsten 1945. I Latin-Amerika var frigjøringsteologi viktig i kampen mot militaerdiktaturene. I Sør-Afrika så vi det samme, der apartheidregimet holdt det svarte flertallet fast i et rasistisk system.
Når et folk er underkuet og slavebundet er Gud på folkets side. Gud gir kraft til den som sloss mot overmakten. Gud setter fri. For Israelsfolket var fortellingen om frigjøring fra egyptisk slaveri selve kjernefortellingen, som også inspirerte folket til å holde motet oppe da folket var fordrevet i eksil til Babylon.
Gud frelser og setter fri. I fastetiden minnes vi lenkene, alt som holder oss nede, våre egne svik. Men den dagen kommer da lyset skal skinne. Fastetiden ender i lidelseshistorien og avløses av oppstandelsen. Dette livet ender – og avløses av Guds rike, der Gud er alt i alle.