Økt rente ikke bare negativt
LEDER: Norges bank har satt opp styringsrenten. Dette kan vaere bra for både norsk økonomi og forbrukere.
I forrige uke satte sentralbanksjef Øystein Olsen opp styringsrenten for andre gang på et halvt år, denne gangen med et kvart prosentpoeng fra 0,75 til 1 prosent.
Det var en varslet renteøkning. For det går for tiden bra i norsk økonomi, og det er en ganske sterk prisstigning.
Olsen varslet også at sannsynligheten er stor for at det kommer flere renteøkninger, og at de vil komme noe raskere enn forventet. Neste kan komme før jul. Ifølge Norges Banks prognose for hvordan renteutviklingen vil bli, vil det føre til en styringsrente på 1,75 prosent i 2022. Boliglånsrenten vil da i gjennomsnitt ligge på rundt 3,5 prosent.
For når styringsrenten settes opp, følger som regel bankene etter. Fem banker har så langt varslet at de øker renten tilsvarende styringsrenten for sine boliglån: DNB, Danske Bank, KLP, Sparebank1 og Nordea. Selv om, ifølge privatøkonom Hallgeir Kvadsheim, det ikke alltid er grunnlag for det.
Også andre, blant annet Huseiernes Landsforbund, har tatt til orde for at når bankene har store overskudd, bør de ikke straffe lånekundene gjennom økte boliglånsrenter, selv om de har økte krav for egenkapital. Tall fra SSB viser at bankenes totalresultatet var på 51,5 milliarder kroner i fjor.
I tillegg til boliglånsrentene, kan rentene på forbrukslån og studielån komme til å følge etter styringsrenten. Dette slår selvsagt ut på folks privatøkonomi, og det er ofte det oppslagene i media handler mest om.
Lave renter og høye boligpriser har ført til at nordmenns gjeld har steget kraftig gjennom mange år. Gjelden utgjør nå rundt 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt.
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmael, uttalte til E24 at det er «skremmende hvordan låneopptaket til det norske folk har økt, saerlig innen forbrukslån».
Da Finanstilsynet før jul la fram sin rapport om den finansielle situasjonen i Norge, sa direktør
Morten Baltzersen at det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger.
Rentepolitikken kan også vaere med på å bremse prispresset i boligmarkedet.
Men det er også en annen side ved saken. Siden økonomien her i landet går godt for tiden, er det i år ventet lønnsvekst. Da vil nordmenn flest ha mer å rutte med i 2020.
Høyere lønninger burde egentlig ført til at vi tok opp mindre i lån, ikke mer, ifølge Sandmael.
Mange unge i dag har ikke opplevd høyere renter, og for andre er det så fjernt at de ikke husker det lenger. Derfor kan denne renteøkningen vaere bra som en demper for låneopptak og økt gjeld.
Høyere lønninger burde egentlig ført til at vi tok opp mindre i lån, ikke mer.