Roboter og kunstig intelligens inntar kunsten
KUNST: Denne uken kan du se verdens første dans laget av kunstig intelligens på Tou Scene. AI (Artificial Intelligence) har også begynt å lage bilder og skrive bøker.
Stella Marie Brevik
The Viral Dance er en forestilling laget av kunstnerne Ludvig Daae og Joanna Nordahl. De to har samarbeidet med mange forskjellige aktører, blant annet et dataprogram.
– Vi har vaert interessert i å se på hva som gjør at noe går viralt, mens andre ting ikke gjør det. Et spørsmål vi stilte oss var om det gikk an å lage en viral dans, før den går viralt, sier Daae.
På bakgrunn av dette laget de en algoritme. Som de foret med 250 klipp av tidligere danser som har gått viralt. Fra de klippene har algoritmen laget sin egen dans. Som dermed blir verdens første AI (Artificial Intelligence)-genererte dans.
Forestillingene vil holdes torsdag og fredag 28. og 29. mars på Tou Scene.
Verden er i endring, og utviklingen går fort. Mye rundt oss i hverdagen, er på en eller annen måte styrt av algoritmer, roboter eller kunstig intelligens.
Parfymebransjen utvikler algoritmer for å lage den perfekte parfymen. Det blir laget syntetiske diamanter i laboratorium, og det er heller ikke utenkelig at vi snart drikker vin, som ikke er laget på druer, eller syntetisk whisky.
Når man tar dette i betraktning, er det kanskje ikke så rart at kunstnere også snur nesa mot algoritmene og den kunstige intelligensen?
Hva er kunstig intelligens? Morten Goodwin er nestleder ved senter for forskning på kunstig intelligens. Han er også førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, og underviser til daglig om kunstig intelligens for bachelor-, masterog PhD-studenter.
Han forklarer kunstig intelligens på følgende måte:
– Se for deg et vanlig dataprogram. Der har mennesker laget og kodet alt. Som for eksempel Word. Kunstig intelligens oppstår når et dataprogram blir bygget opp ved hjelp av eksempler. Man kan fore dataprogrammet, med si 1000 bilder av ekte malerier, og 1000 bilder av falske versjoner. Derfra vil programmet greie å se forskjell på hvilket bilde som er ekte og falskt.
1 2017 kom det første dataprogrammet som var i stand til dette.
Hvem er kunstneren?
Daae og Nordahl er ikke alene med å bruke denne type teknologi i deres kunst. I slutten av 2018 skapte et maleri diskusjon rundt bruken av algoritmer i kunsten.
«“Portrait of Edmond Belamy» ble solgt for nesten tre millioner kroner i fjor. Maleriet ble laget av et dataprogram. Det franske kunstnerkollektivet Obvious sto bak maleriet. Sammen skapte de en algoritme, som igjen skapte bildet.
Flere kastet seg inn i debatten om hvem som egentlig har laget bildet. En av kunstnerne i Obvious, Hugo Caselles-Dupré, hadde følgende å si:
– Hvis «kunstneren» er den som har laget bildet, er det maskinen. Hvis «kunstneren» er den