En tid for selvkritikk
LEDER: Bruk av anonyme kilder i pressen skal vaere godt begrunnet og forbeholdt saker av meget stor viktighet.
Onsdag kveld la VG fram sin granskning av sin egen håndtering av saken om dansevideoen med
Trond Giske og en ung kvinne på en bar i Oslo. Der konkluderer VG selv med at avisa har gjort en for dårlig jobb, og kommer med en uforbeholden unnskyldning både til den unge kvinnen og til Trond Giske. Det er bra.
Det er verdifullt og fortjenstfullt at VG har laget en så grundig og selvkritisk rapport. I en tid der såkalte tradisjonelle medier er under press fra grupper og enkeltpersoner som ønsker å svekke tilliten til de etablerte mediene, er det viktig at mediene viser vilje og evne til å erkjenne feil, rette opp i feil og laere av feil. I en ny medievirkelighet, der saker publiseres døgnet rundt og med et økt tidspress, øker faren for å gjøre feil. VG har fått en skrape i sitt omdømme, og på grunn av VGs størrelse kan det hevdes at deres problemer automatisk blir et problem for alle medier.
Vi håper at denne saken kan ha noen positive effekter, tross alt. Flere mediehus, inkludert Aftenbladet, vil studere VGs rapport grundig for å laere av den, og for å bygge opp enda bedre rutiner for hvordan kilder skal behandles.
Vi håper også at selvrefleksjonen ikke stanser der. Det er også all grunn til å tenke mer generelt over bruken av anonyme kilder, altså saker der det ikke gjøres kjent hvem som er opphavet til sitater, påstander og opplysninger som mediene bringer videre.
Utgangspunktet er at dem som kommer til oss med opplysninger, skal stå for dem. Og saerlig der noen ønsker å fremme kritikk mot andre, eller kommer med påstander om andre, er det sentralt at kildene også må kunne framføre disse åpent.
Så finnes det unntak. Noen kilder kan ha en berettiget frykt for egen sikkerhet, for eksempel i kriminalsaker. Andre er varslere som sier fra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet, og som frykter for sin egen jobb. Noen forteller om overgrep. I slike tilfeller er det både viktig og riktig å gi disse kildene beskyttelse. Anonymiseringen blir et verktøy for å kunne bringe fram saker av stor samfunnsmessig betydning.
Hvis det derimot er tale om angrep på for eksempel politiske motstandere eller rivaler i naeringslivet, er det egentlig ingen grunn til å gi opphavspersonene dette privilegiet. Anonymisering kan redusere mediene til et redskap i en maktkamp. Vi håper at Giske-saken fører til refleksjoner også på dette området.
Flere mediehus, inkludert Aftenbladet, vil studere VGs rapport grundig for å laere av den