Likestilling og mangfold er «good for business»!

POLITIKK: Selskaper med høyere kvinneandel og kulturelt mangfold blir stadig mer attraktive fordi de rett og slett gir bedre resultater for aksjonaerene.

Hanne Sønderland

Mette Vabø

Trine Stangeland, adminstrerende direktør i Sandnes Sparebank har så rett når hun i Aftenbladet 25. mars skriver at det lønner seg med kvinnelig lederskap.

En undersøkelse gjort av The Peterson Institute for International Economics viser at selskaper som har minst 30 prosent kvinner i lederstillinger kan forvente en profittmargin et helt prosentpoeng større enn sammenlignbare selskaper uten kvinnelige ledere. For å vaere enda mer konkret, så gjaldt undersøkelsen selskaper med en profittmargin på jevnt 6,4 prosent, så ett prosentpoengs økning innebar en styrking av lønnsomheten med hele 15 prosent.

Positive ringvirkninger

Kvinner i ledende stillinger er derimot mer enn bare tall på bunnlinjen. Selskaper med kvinnelige ledere er mer ettertraktet både for arbeidssøkere og investorer. Flere kvinnelige ledere gir positive ringvirkninger på selskapets omdømme, det er mindre kjønnsdiskriminering i rekrutterings - og ansettelsesprosesser, og det reduserer selskapets turnover av ansatte. Stadig flere store internasjonale selskaper har nå rutiner for samfunnsansvar der man også vurderer sammensetningen av ledelse og styrer hos seg selv og sine potensielle samarbeidspartnere.

Selskaper med høyere kvinneandel og kulturelt mangfold blir stadig mer attraktive fordi de rett og slett gir bedre resultater for aksjonaerene. Likestilling og mangfold er med andre ord «good for business»! Forhåpentligvis vil mange private selskaper, i likhet med Sandnes Sparebank, forstå dette og øke kvinneandelen i lederstillinger og rundt styrebordet.

Minst 40 prosent av begge kjønn Men hvordan ligger det an i de norske selskapene der staten har en eierandel og en påvirkningskraft? Det er en uttrykt målsetning fra regjeringen «å tilstrebe en mest mulig lik representasjon mellom kvinner og menn ved styrevalg, og ha en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel.» I Granavoll-plattformen står det at regjeringen vil «ha som mål at ledergruppene i statlige selskaper, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn».

Ifølge en undersøkelse gjort av VG i fjor høst, satt det bare menn i sjefsstolen i de syv ASA-selskapene, som den norske staten er deleier i (Telenor, Equinor, Yara, Norsk Hydro, Entra, DNB og Kongsberg-gruppen). Den laveste kvinneandelen fant man i ledelsen til Equinor. Dette er ikke akseptabelt, mener vi.

Men det er ikke bare i naeringslivet at kvinner er underrepresentert. På Stortinget har vi i innevaerende periode 40.8 prosent kvinner og 59.2 prosent menn. Det er den største kvinneandelen noensinne, men altså fremdeles et godt stykke igjen til reell likestilling. I lokalpolitikken er utviklingen noe svakere, med 39 prosent kvinner i landets kommunestyrer etter valget i 2015. Kjønnsbalanse i folkevalgte organer er utrolig viktig for å sikre et representativt utvalg for innbyggerne i en kommune, på samme måte som etnisk mangfold også bør speiles av våre politikere.

Opplever hets

Familieliv, «tidsklemme», arbeidsliv og logistikk er noen av grunnene til at kvinner gjerne velger bort politisk virke. Det er ikke like lett når møtevirksomheten legges på kveldstid. Men det er også andre grunner. To av tre kvinnelige politikere i Norge har opplevd hets, ifølge en undersøkelse publisert sist måned av Amnesty Norge. Lokalpolitikere opplever slik hets oftere enn rikspolitikerne. Vi applauderer Sandnes Sparebank og andre selskaper som styrker andelen kvinner i styrer og lederstillinger. Nå må Staten følge opp Granavollen-erklaeringen og etterleve sine egne krav til eierskapsutøvelse og samfunnsansvar!