Astrologi med statsstøtte
GJESTEKOMMENTAR: Nokut har godkjent en astrologiskole, og kritikken i mediene er unison. Hvorfor innser ikke alle at astrologi er vås? nok overbevist om at det var slik, skrev mye om temaet og stilte horoskoper for sine klienter. Problemet var at det ikke kunne forklares ved noen kjente fysiske mekanismer. Som Jens Bjørneboe senere formulerte, «det fascinerende med astrologi er at det så åpenbart er noe i det, mens det samtidig ikke finnes noe som ligner en forklaring». Jung mente det dreide seg om en slags «ikke-årsaksbestemte» sammenhenger (synkronisitet), og mente det tydet på et uforklarlig samsvar mellom dype lag i psyken og den ytre verden.
Som over, så under
Astrologer nekter ikke for at verden er styrt av fysiske årsak- og virkningslover. Men de mener verden også er koblet sammen på en annen måte, som kort kan oppsummeres som at ting som ligner på hverandre henger sammen. Dette er de velkjente «korrespondansene» man alltid vaert opptatt av i esoteriske kunnskapstradisjoner. Slik Solen er det livgivende senter i solsystemet, er «jeget» senteret i personligheten. Virkeligheten er en sømløs helhet, der lignende dynamikk og struktur eksisterer på flere nivåer i tilvaerelsen. «Som over, så under», som det heter i den 1200 år gamle teksten Smaragdtavlen.
Naturvitenskapens tidlige stadier var preget av en slik jakt på indre sammenhenger og subtile «kvaliteter» i verden. Men det var antakelig helt nødvendig at det ble et skarpt skille mellom empirisk vitenskap og astrologiens mer intuitive helhetsvisjon. Allerede den danske astronomen Tycho Brahe, som arbeidet med begge disse samtidig, var tydelig på at det var to helt ulike ting. Naturvitenskapens suksess er antakelig helt avhengig av kun å fokusere på det objektive, kvantifiserbare og målbare. Astrologien dreier seg om noe helt annet, her er det subjektet som via innlevelse og forestillingskraft identifiserer «kvaliteter» og sammenhenger i tilvaerelsen.
I motsetning til hva mange synes å tro, er astrologer flest verken dumme eller uinformerte. Mange har et reflektert forhold til vitenskap og er klar over at astrologi er uforenlig med såkalt filosofisk materialisme, det verdensbildet de fleste innen vitenskapen tar for gitt, der universet kun er styrt av fysiske lover og uten iboende mening. For astrologene er universet derimot helhetlig organisert, dypt meningsfullt og med en psykisk komponent. Og mennesket kan erkjenne denne psykiske delen, verdens sjelelige innside om man vil, nettopp fordi vi på et dypt nivå er forbundet med den.
Vanskelig å påvise
Et problem for astrologien er at det er vanskelig å påvise effekten statistisk. Siden astrologien opererer med mange og flertydige faktorer som skal ha en rekke konkrete og symbolske effekter samtidig, er det vanskelig å isolere enkle variabler som kan testes. Kulturhistoriker Richard Tarnas er en av få som har forsket grundig på astrologien på dens egne premisser. Han forenklet de mange variabler til kun tre vinkelforhold mellom noen få planeter, ingen stjernetegn eller andre faktorer. Etter over tretti års arbeid publiserte han resultatene i boken «Cosmos and Psyche» (2006). Her argumenterer han for at det finnes konsistente sammenhenger, og viser med utallige eksempler hvordan ulike historiske perioder er preget av nettopp de kvalitetene som de bestemte planetene står for.
Om astrologien gir mening eller ikke, må til syvende og sist vaere opp til hver enkelt å bedømme. Hvis man opplever at horoskopet «stemmer», kan det gi en dyp opplevelse av å vaere integrert i et meningsfylt kosmos. Slik sett berører astrologien noe religiøst. Vi kommer ikke bort fra denne subjektive opplevelsesdimensjonen hvis vi skal forstå hvorfor astrologien nekter å forsvinne.
Jeg tror ikke det er så farlig at astrologiskolen har fått godkjenning til å drive denne «kunsten», på den betingelsen at man er tydelig på at det ikke er vitenskap. Det tror jeg de fleste i dag er klar over, og det skriver da også skolen på sin hjemmeside.
Vi kommer ikke bort fra den subjektive opplevelsesdimensjonen hvis vi skal forstå hvorfor astrologien nekter å forsvinne.