Usosial parkeringsavgift for elever og laerere
BRYNE VGS.: Er det virkelig slik at Naeringsforeningen og politikerne ikke unner oss vanlige arbeidsfolk en overkommelig parkeringsordning? «De som bestemmer, parkerer billigst» skrev Stavanger Naeringsforening, adressert til politikere og byråkrater i Rogaland Fylkeskommune. Nå veltes store avgifter over på laerere og elever ved de videregående skolene.
Merkes på familieøkonomien 30 kroner dagen ønsker politikerne at laerere og elever ved 14 videregående skoler i fylket skal betale for å parkere ved egen skole/arbeidsplass. Det høres kanskje ikke så mye ut, men for mange med vanlig laererlønn, og saerlig for de av oss som er eneforsørgere, skal jeg love at det vil merkes på familieøkonomien. For eierne av de rundt 50 firehjulingene, ATV-ene og mopedene som hver dag står oppstilt utenfor min daglige arbeidsplass ved Bryne vgs., vil det garantert også oppleves svaert urimelig å måtte betale over 600 kroner i måneden for å parkere ved egen skole.
Skolen vår ligger riktignok like ved Bryne stasjon, men som den eneste fylkeskommunale skolen mellom Sandnes og Egersund, favner den et enormt omland der kollektivtilbudet ofte er svaert tynt. Som laerer for disse elevene, og som tillitsvalgt for andre laerere, har jeg liten forståelse for at det er vi som skal ta regningen for Naeringsforeningens angrep på fylkestoppenes parkeringsordning.
Symbolpolitikk
Ved min arbeidsplass ble ledelsen og de tillitsvalgte ganske nylig enige om en parkeringsavgift på 250 kr/måneden for laerere, som da dekker de kostnadene skolen har ved parkeringsordningen. Elevene parkerer sine kjøredoninger gratis. Prinsippet om at «forurenser betaler», er jo allerede i høyeste grad ivaretatt ved drivstoffavgifter og en omfattende bompengeordning, så denne nye parkeringsavgiften som nå skal pålegges oss på toppen av alt annet, fremstår som lite annet enn symbolpolitikk. Er det virkelig slik at Naeringsforeningen og politikerne ikke unner oss vanlige arbeidsfolk en overkommelig parkeringsordning?
Om det er en ting opprøret med «De Gule Vestene» i Frankrike bør ha laert oss, så er det at klimakampen ikke kan bli et eliteprosjekt der samfunnstopper velter kostnadene ved omstilling over på vanlige folk. Jeg vil faktisk påstå at den økende tendensen til flate klimaavgifter og manglende sosiale hensyn i klimatiltakene, er i ferd med å bli det største hinderet mot større folkelig oppslutning om miljøbevegelsen, her i landet og i Europa ellers.
Generelt miljøengasjerte
Jeg kjenner både laerere og skoleelever som generelt miljøengasjerte mennesker, og jeg kan garantere at de av oss som kjører selv til og fra jobb/skole, gjør det fordi det er nødvendig for å få hverdagen til å gå opp. Er det rett at det er vi som nå skal presses av veiene ved stadig høyere avgifter, mens de pengesterke kan fortsette å kjøre?
Som geograf er jeg lidenskapelig opptatt av jordkloden vår, og jeg mener at vi laerere fyller et saerdeles viktig samfunnsoppdrag ved å laere kommende generasjoner respekt for naturmiljøet. Selv underviser jeg blant annet i geofag, der klimaproblematikk er en sentral del av laereplanen, og jeg ser et stort miljøengasjement hos mange av elevene. Samtidig ser jeg allerede en gryende frustrasjon på en del av de yrkesfaglige studieretningene, der jeg også har elever, over at miljøtiltakene man opplever i hverdagen overveiende handler om å bruke pisk framfor gulrot. Hvorfor er for eksempel ikke kollektivtransporten gratis her i Rogaland, slik den nylig ble i Luxembourg, når det å øke kollektivandelen er et uttalt ønske fra alle politiske hold?
Varsel til de som bestemmer
Jeg må si jeg blir litt bekymret når jeg ser at sosial bakgrunn allerede gjenspeiles i skoleelevers holdninger til klimaspørsmål. Den folkelige motstanden vi har sett mot miljøavgifter den siste tiden, både i Frankrike og i «nok er nok»-aksjonen mot bompenger her i Rogaland, er slik jeg ser det et varsel til de som bestemmer, og til alle som kjemper for klimasaken, om at sosiale hensyn snarest bør inn i klimadebatten i langt større grad.