Spillemannens siste sukk
PLATE: En beskjeden, men varm avskjed fra Danmarks største sanger.
Geir Flatøe
Kim Larsen: «Sange fra første sal» (Warner)
Det hadde vaert fantastisk om Kim Larsen hadde etterlatt seg et siste album med samme kjempende utholdenhet som David Bowie og Leonard Cohen, men hans siste innspillinger lyder uferdige.
Likevel er det sanger her som kan føre til tårevåte øyekroker hos dem som har fulgt ham gjennom et langt liv.
De hemmeligholdte opptakene ble sluppet uten varsel natt til i går. Et PR-stunt som danske «Ekstra Bladet» kaller en choknyhed. Selv om Kim Larsen de siste årene leverte plater av varierende kaliber, var han for et nasjonalt ikon å regne i Danmark.
Han skulle spilt i Stavanger i fjor sommer, men måtte avlyse på grunn av prostatakreft. Han lovte å komme tilbake, men døde hjemme i Odense 30. september.
Disse sangene ble spilt inn på våren og sommeren i fjor. Da var han svekket av kreften, men i god tro på at han skulle bli frisk igjen. Opptakene ble gjort hjemme ved hjelp av sønnen Hjalmar og Larsens mangeårige gitarist og manager Jørn «Ørn» Jeppesen. Alt ble gjort klart, men Larsen rakk ikke å gi ut albumet før han døde.
Han åpner litt tregt med «Den store dag», men viser så glimt av det gode, gamle i «En brøkdel af et sekund».
«Charlie» og «Faetter Fritz» er blodfattige, men «Wunderkind» er en varm ballade av den typen som skapte allsang på Larsens konserter.
«Sommer» er også vellykket, med stemmekraften i behold. Regn med å høre denne noen ganger når varmen setter inn.
«Brønshøj-Husum Ungdomsklubb» er ingen stor sang, men like fullt en herlig kamperklaering. En ung Larsen står utenfor, ikke villig til å bli som alle andre for å gli inn:
Der var en indre stemme
Der braende som en ild Du skal ikke lade dig taemme Så får det gå som det vil
«Frakken» er småtrivelig, mens «Dagens mand» er en hilsen til dagens kvinner og deres kamp mot tissemandens tyranni. Ikke helt vellykket. «Miss Måneskinn» er en søt kjaerlighetsvise.
I «Koppen med den skårede hank» erkjenner han at hans tid er forbi, men slår seg til ro med det:
Raek mig lige koppen med den skårede hank
Og «Politiken» fra i går
Nok er den ikke saerlig aktuel Men det er jeg heller ikke selv
Han runder av sine 72 år på jorden med «Nu dufter tjørnen», et dikt av Harald Herdal (1902–1986), en københavner som aldri glemte de fattige kårene han vokste opp i. En tekst om livets høst som ender i en bønn: Hold mig i dine armer fast.
Danskene kaller Kim Larsen sin største nasjonalskald, men selv foretrakk han en annen tittel.
Som han sa til Berlingske i 2003: Man er spillemand. Det er det. Og hvis folk kan lide ens sange, så er man en heldig spillemand.
Så takk for alt, du heldige spillemann.
Beste spor: «Wunderkind», «Sommer», «Koppen med den skårede hank», «Nu dufter tjørnen».