Han ser et hav av nye muligheter for Equinor
HELGEINTERVJU: Equinors Pål Eitrheim er utdannet statsviter, men innrømmer at han «er blitt ødelagt som alle andre» og at det viktigste er å utvikle fornybarprosjekter som er økonomisk lønnsomme.
Tor Gunnar Tollaksen
Tidligere var Pål Eitrheim anskaffelsesdirektør i Equinor, men i fjor overtok han direktørjobben med å lede selskapets satsing på nye energiløsninger. Her ligger satsinger som havvind, solenergi og fangst, lagring og transport av CO
– Du har uttalt at havvind kan bli et norsk industrieventyr – på hvilken måte?
– Jeg tror at det fins gode muligheter fordi det norske offshorenaeringen posisjonerer seg innenfor et segment som kommer til å vokse kraftig framover. Vi har kompetanse med utgangspunkt i den offshoreerfaringen vi har, som også blir verdifull i det grønne skiftet som kommer. Dels er dette marin kompetanse, dels prosjekteringskompetanse og det er innenfor elektro som vi nå får innenfor elektrifisering av plattformer. Norske leverandører har mye å bidra med. Vi ser at norske leverandører og verft posisjonerer seg innenfor havvindsegmentet. Flere verft har satt dette på dagsorden.
– Hvor stort kan dette bli for norsk leverandørindustri?
– Det tør jeg ikke si noe om. Det kommer i stor grad an på hvor konkurransedyktige norsk leverandører og selskaper er. Men det vi kan si noe om er størrelsen på markedet, og de tallene varierer litt fra analysebyrå til analysebyrå. Men det tallet jeg har sett nylig er at havvindmarkedet i 2030 er 130 gigawatt, det er mange ganger der vi er i dag, så det er et marked som skal vokse kraftig de neste årene, og det er den kaka vi og norske leverandører skal posisjonere oss for å vinne en del av.
– Hvor er de største mulighetene for dere når det gjelder havvind?
– De største mulighetene for oss ser vi i de ulike delene av Europa. Storbritannia, Østersjøen med Polen i spissen, Frankrike, Belgia, Nederland er alle land som utvikler planer for offshore vind. Hele Nord-Vest-Europa blir viktige for oss, det samme blir østkysten av USA, og flere land i Asia som for eksempel Japan og Sør-Korea. Nylig signerte vi en samarbeidsavtale med et selskap i Sør-Korea for å se på havvind der. Japan og Sør-Korea, Kina og India er alle land som kan bli interessante for oss.
– Du som har bakgrunn som statsviter, hvordan ser du annerledes på denne satsingen enn om du var økonom, har du en mer pragmatisk tilnaerming?
– Nei, det har jeg ikke. Selv om jeg er statsviter, er jeg blitt ødelagt som alle andre. Akkurat på dette området har ikke jeg noen annen tilnaerming enn de som har økonomiutdannelse. Uansett bakgrunn er det viktigste for oss å utvikle prosjekter som er lønnsomme. Det å gå inn i dette her med noen annen motivasjon enn at du skal bygge lønnsom butikk, blir for meg helt feil. Med den bakgrunnen jeg har, tror jeg heller at jeg har brei Equinorerfaring, jeg har sett selskapet i mange ulike roller og fra utsiden etter å ha jobbet mange år i utlandet, noe som gjør at jeg er over gjennomsnittet interessert i å helheten med det vi holder på med. Både når det gjelder det strategiske og når det gjelder å skape en robust portefølje, er nok det mer et resultat av erfaring enn av utdanning.
– Hvordan opplever du mandatet ditt, hva er oppdraget ditt?
– Det handler om to ting. For det første å bygge en lønnsom og materiell fornybarforretning for Equinor og gi oss et nytt bein å stå på. Framtidens Equinor vil i tillegg til olje og gass også ha et kraftbein å stå på, hvor kraftproduksjonene blir et nytt element. Det andre er å utarbeide løsninger som understøtter selskapets tradisjonelle virksomhet, finne lavkarbonløsninger innenfor olje og gass, for eksempel karbonfangst og -lagring og løsninger som Hywind Tampen.
– I 2030 skal mellom 15 og 20 prosent av Equinors totale investeringer gå til fornybar, er det mye eller lite?
– How long is a piece of string? Det er et vanskelig spørsmål å svare på, ulike perspektiv finnes på det. Jeg mener at mellom 15 og 20 prosent gir en klar indikasjon på at den reisen vi er begynt på nå, er en reise vi er forberedt på å investere ganske kraftig i. 15 til 20 prosent er et nivå som gir det meningsfullt for Equinor å bygge en stor og lønnsom butikk. Men dette vil variere noe fra år til år, det handler om evne og vilje til å vinne fram i tøff konkurranse. Noen år vil vi investere tungt innenfor dette området, men andre år vil det vaere mindre på grunn av at det er faerre prosjekter å jobbe med. – Har du fått deg noen a-haopplevelser etter at du kom inn og satte deg inn i dette segmentet?
– Ja, to, tre a-ha-opplevelser. Spesielt når jeg ser på hvor raskt kostnadene har falt innenfor en del av disse fornybare teknologiene. Det var en hastighet jeg ikke så fra utsiden før jeg kom inn og jobbet med dette. Det andre er at jeg har oppdaget hvor mye kompetanse vi faktisk besitter i Equinor i dag som kan brukes også innenfor fornybarområdet. Saerlig gjelder det innenfor havvind, og i mindre grad for sol som har en helt annen forretningsmodell knyttet til seg. Det tredje er forventningerne som vi i Equinor har på oss når det gjelder å utvikle dette området. Investerer vi fort nok og mye nok? De forventningene er nok mye sterkere enn det jeg så på forhånd.
– Historisk sett, dersom du sammenligner med Statoil, som kom seint på den internasjonale oljearenaen, hvordan vurderer du markedet innenfor fornybar, er mange av de gode posisjonene allerede tatt – hvilke muligheter har Equinor framover?
– Jeg tror fortsatt vi er helt i starten her. Havvindindustrien er pluss minus 30 år. Noen markeder, som Storbritannia, er kommet langt. Stadig nye land med kystlinjer og vindressurser har uttalt dette som et vekstområde og viktig del av den framtidige energimiksen. Mulighetsrommet er enormt. Det finnes analyser som tilsier at offshore vindindustri vil vokse med rundt 16 prosent per år framover. Det er en enorm vekstrate. Mange land rundt om i verden ser på å åpne nye områder. Jeg mener vi er tidlig ute, men konkurransen øker, det er stadig flere som vil konkurrere om de mulighetene som kommer. Dette blir beintøft, så enkelt må vi kunne si det.
– Hvorfor skal Equinor drive med dette i det hele tatt når de store pengene ligger i olje og gass?
– Det pågår en omlegging av verdens energisystemer, det er en villet og irreversibel utvikling. Fornybar energi er et område som tilbyr mellom 30 og 50 år med garantert vekst. Dette vil vaere en eksponering mot en raskt voksende industri. For det tredje har vi forutsetninger for å lykkes gjennom den energikompetansen vi har i Equinor. For det fjerde er det et område hvor det er fullt mulig å tjene penger selv om det ikke har den samme lønnsomhetsprofilen som olje og gass.
– Hva er målet når du ser fram i tid – hvor er dere i 2050?
– I 2050 tror jeg vi er et virkelig bredt energiselskap. Både når det gjelder geografisk fotavtrykk, ulike typer teknologi innenfor fornybar og olje og gass. I 2050 vil vi fortsatt har produksjon fra Johan Sverdrup og fra Troll-feltet. Olje og gass vil fortsatt vaere en del av porteføljen vi har i 2050, men vi har nok en mye større fornybarbutikk enn det vi har i dag. Jeg tørr ikke spekulere i hvor stor, men vesentlig større enn i dag. Jeg får ofte spørsmål om vi går fort nok når det gjelder disse tingene. Slik jeg ser det går vi så raskt vi har kapasitet til akkurat nå, og vi går så fort det lar seg gjøre med den tilgangen av muligheter det er. Dersom mulighetsrommet øker, vil vi se på om vi kan gjøre ennå mer enn vi gjør i dag.