Løpeturen som ble Morten Jensens viktigste kamp

TANANGER/ STOKKAVATNET: Det var bare et mosjonsløp. Han kjente løypa ut og inn. Han kunne løpe i blinde. Men turen rundt Stokkavannet ble i stedet svaert så dramatisk for Morten Jensen.

Imørkeblå treningsdress og med sitt sedvanlige gutteaktige smil stopper Morten Jensen ved Stokkavatnet. Han er sprek, den gamle teknikeren som de mange kjenner fra lokalfotballen. Han blåser rundt vannet så lett som bare det. Men episoden i 2013 satte en støkk i ham.

Jensen hadde en fotballforståelse som få andre som spiller. Det var ingen overraskelse at han ble trener.

Han er yngst i Vikings trehodede trenerteam og fersk på eliteserienivå. Men 39-åringen fra Tananger har store ambisjoner. Han har jobbet seg opp og fram.

Med en vilje så stor at det holdt på å gå riktig galt.

Men vi starter i Tananger. Trygge, trivelige, Tananger. En hvit bil kommer rullende inn på parkeringsplassen på stadion. Morten Jensen er tidlig ute. En bekjent stopper og prater. Han lurer faelt på hva det blir til med Veton Berisha. Kommer han til Viking eller hva skjer?

Jensen trekker litt på skuldrene og kan ikke love all verden.

USA-eventyr

Vi tar plass på betongtribunen. Jensen startet å spille fotball i Havørn som treåring og har noen timer på anlegget her.

– Jeg har et bilde hjemme der jeg har Havørn-drakt på meg som rekker helt ned til skoene. Jeg var ganske ivrig, sier den sympatiske Viking-treneren og smiler.

Som 12-åring dro han til Vidar. Den talentfulle unggutten gikk gradene på Lassa. Han ble tatt opp på A-laget da han var 16. Som 18-åring dro han videre til Viking. Med en drøm om A-lagskontrakt. – Men det gikk ikke helt etter planen, forklarer han.

– En lyskeskade satte meg utenfor i halvannet år. Den juniorkarrieren min fikk aldri den farten jeg hadde håpet på. Det ble ingen A-lagskontrakt, og jeg dro tilbake til Vidar i 2. divisjon.

Litt sånn ut av det blå kom han i kontakt med en kar på tribunen etter en kamp. Denne mannen viste seg å vaere en agent og hadde kontakter i USA. Han lurte på om Jensen kunne vaere interessert i å flytte på seg.

– Jeg sa ja til det, og et par måneder senere var jeg på plass.

Han byttet ut trygge omgivelser her hjemme med New York og Long Island.

– Jeg gikk jeg på college og spilte fotball. Jeg tok en mastergrad i økonomi og ledelse og kom hjem til Norge ferdig utdannet.

Jensen satte dype spor etter seg i USA. Golden Lions-spilleren ble innvalgt i Hall of Fame for sin innsats mens han studerte ved Dowling college.

Han ble flere ganger kåret til Årets spiller, var flere ganger på Årets lag, han satte flere rekorder og ble matchvinner da laget vant sin eneste tittel.

En telefon i London

Han så egentlig for seg en sivil karriere da han kom hjem, men fortsatte å spille. Først i SIF, så tilbake til Vidar igjen. Så en tur innom Brodd før han i 2012 ble spillende trener i Havørn.

I 2017 tok han over som trener i Vidar som et relativt ubeskrevet trenerblad. Han var langt ifra førstevalget og måtte nøye seg med en ettårskontrakt.

Men Jensen overbeviste så til de grader. I stedet for å kjempe for å overleve endte Vidar på 4. plass. Jensen var godt likt og skapte resultater med begrensede midler. Han fikk tilbud om ny kontrakt.

Så ringte telefonen. Jensen var på besøk hos Crystal Palace. Eirik W. Henningsen var i andre enden. Han ville høre Jensens tanker og vyer om Viking. På generelt grunnlag.

– Wow, tenkte jeg. Selvfølgelige hadde jeg lyst til det. Jeg ble giret og dro tilbake på hotellet og begynte å skrive. Jeg hadde en god jobb i oljebransjen og trente Vidar i tillegg, så jeg hadde to hundreprosentstillinger. Men hvis Viking var interessert, skulle jeg i hvert fall gjøre mitt for å selge mine tanker og ideer inn.

I tre-fire dager jobbet den godt utdannede fotballmannen med å forberede møtet. Han visste ikke hva han gikk til. Annet enn at han måtte selge seg inn til Viking og ikke motsatt.

Henningsen og Brede Hangeland satt og hørte på. De likte det de fikk presentert. Etter en uke ringte Jensens telefon igjen. Igjen var det Viking. De ville avtale et møte med Bjarne Berntsen. Noe var åpenbart på gang.

Berntsen heiv seg på flyet fra Oslo og troppet opp på Jensens kontor på Forus. Han fikk servert samme presentasjon.

Nye møter. Så kom innkallingen til et møte med styret i Viking. Berntsen, Bjarte Lunde Aarsheim var alle til stede. Brikkene begynte å falle på plass, rollene ble fordelt.

Gladmaten tente gnisten

Morten Jensen var tilbake i Viking.

Jensen er god med mennesker. Flink til å ta vare på spillerne, flink til å få det beste ut av dem, han kommuniserer godt med alle og har derfor en sentral rolle i utviklingen av de unge spillerne i A-stallen.

Han har ansvaret for alt av analyse. Både av eget lag og motstanderen. Jensen er også dødballansvarlig i klubben og har et ekstra ansvar for angriperne.

Han er uredd og tilfører trenerteamet kunnskap og kompetanse.

Han husker godt da han bestemte seg for å satse som fotballtrener. Det var ikke etter å ha sett en kamp på tv eller etter et godt resultat med Havørn.

Det skjedde i et lystig lag under Gladmatfestivalen.

– Jeg havnet på et bord sammen med flere lokale helter og trenere. Fotball ble raskt tema, men jeg ble nesten litt ignorert av han ene på bordet. Han var litt sånn «hva vet du om det, du trener jo bare Havørn, jeg har trent på toppnivå. Ikke snakk