Under i tomme hender

DAGENS ORD: Georges Bernanos har skrevet en nydelig bok som i norsk oversettelse har den vakre tittelen: «Underet i de tomme hender». Den handler om en landsens prest som hadde merkbare svakheter, men i virkeligheten var trofast mot Gud som hadde kalt ham og brukte ham til hjelp for medmennesker.

Jeg kom til å tenke på denne presten under lesning av 2. Korinterbrevs sjette kapittel om Paulus og hans tjeneste som ambassadør for Kristi kors. Apostelen imponerte ikke med ytre attributter. Han fremstår ofte som svak og skjelvende. Han kjente til både angst, nattevåk og sult og slet med det han kalte en torn i kroppen. Vi vet ikke sikkert hvilken lidelse det var. Men det er tydelig at han kjente den som en hemsko og hindring i tjenesten. Tre ganger ba han derfor om helbredelse. Han fikk et overraskende svar: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet».

Gud svarte nei på bønnen, men sa ja til Paulus. Og et nådesvar var det.

Paulus er ikke et enkelttilfelle. Det har i hele kirkens historie vist seg, og viser seg stadig, at Guds tanker er høyere og ofte annerledes enn våre tanker. Han bruker på forunderlig vis dem som kjenner seg svake og skrøpelige, men som lik Paulus legger sin situasjon i den Høyestes hender. De blir velsignet og til velsignelse.

«Din nådes skaperverk skal skje i tomme hender. O Gud, all godhets giver: Kom, ta bolig i vår fattigdom». Norsk Salmebok 678.

Egil Seglem Eide skriver Dagens

ord i april