Fenomenet Naerbø
LEDER: Håndballfeberen på Naerbø er unik. Laget vekker oppsikt i håndball-Norge.
Onsdag vant Naerbø 36–33 over ØIF Arendal i den andre kvartfinalekampen i håndball for menn. Nye Loen var fullsatt igjen. 1390 tilskuere fulgte de dramatiske ekstraomgangene som endte i seier. Laget skaper entusiasme som vekker oppsikt i håndball-Norge, og så mye at Arendals egne beskrev stemningen på følgende måte: «Det er selvsagt helt umulig å måle. Og ingen har vaert på alle herrekamper med høy temperatur og har alle referanser til en slik kåring. Men den fantastiske stemningen som hjemmelaget Naerbøs publikum vartet opp med finnes det bare ett ord for: MEKTIG!»
Arendal er en av de to store klubbene i norsk håndball for tiden. Laget ble nylig seriemester for sesongen 2018–19, som klubben også ble i 2015 og 2016. Det gjør prestasjonen til Naerbø enda større. Ta med at Naerbøs G20-lag i romjulen vant sitt andre NM-gull på rad og at lagene fra 14 år til 18 vinner stort sett alt i Norge, så har langtidsplanen Naerbø-trener og nestor Rune Haugseng la for ti år siden virkelig slått til.
Eventyret startet da tidligere landslagsspiller Haugseng ble trener til 98-kullet. Sønnen Andreas og nevøene Rassin og Tord spilte på laget, mens datteren Kaja sto på sidelinjen sammen med faren og fulgte med på alt som ble gjort. Hun spiller for øvrig i Sola, som rykket opp til eliteserien igjen.
Helt fra de var små har Haugseng-kvartetten hengt sammen på og utenfor håndballbanen. De tok med seg målrettet hard trening over tid inn i hallen. Det smittet over på andre. Det er skapt en kultur for å trene hardt og mye. Toppidrett er aldri tilfeldig. De som trener mest og best, vinner. Samholdet som skapes underveis, er limet som binder alt sammen. Det er treningene og tiden sammen i garderoben de vil huske når pokalene står på hyllen.
Paradokset er at suksessen gjør spillerne attraktive for andre klubber og at enkelte forsvinner. Det er forståelig. Det er den drivkraften som har ført til utviklingen så langt. Noen vil bli aktuelle for landslaget. Noen vil havne i utenlandske klubber. Noen kan gjøre idretten til et levebrød. Kulturen fra Naerbø kan ta noen svaert langt.
Da gjelder det å fylle på med nye, egne spillere. Da gjelder det å vise at talentarbeidet på Naerbø ikke er avhengig av alle Haugseng-ene, men at det er skapt varige verdier og kultur for treningsarbeid for kommende spillere. Da hjelper det med kontinuitetsbaerere som Trond Knutsen, Jonas Edland og Henriette Henriksen Løge.
Det er viktigere enn enkeltresultatet i den tredje og avgjørende kvartfinalen i Sør Amfi i Arendal kommende søndag.
Men det hadde vaert utrolig kjekt med seier og semifinale i Nye Loen.
Samholdet som skapes underveis, er limet som binder alt sammen. Det er treningene og tiden sammen i garderoben på Naerbø de vil huske når pokalene står på hyllen.