Advokat Kroken: – Her prioriterer politiet helt riktig

Advokat Anne Kroken berømmer politiets effektive etterforskning i saker mot mobile vinningskriminelle.

– I disse sakene bør ikke politiet bruke mye ressurser. Det viktigste for politiet må vaere å stanse aktiviteten og legge til rette for at det ikke skjer igjen, sier Kroken som er forsvareren til flere av de mobile vinningskriminelle som nylig er dømt i Stavanger tingrett.

– Om du ser noen stikke varer inn i jakken inne i butikken, så er ikke det nødvendigvis bevis nok til å få noen dømt for tyveri. Det er strenge beviskrav i straffesaker og for eksempel bilder fra overvåking uten andre opplysninger er ikke alltid nok, sier hun.

Rask avgjørelse

Den profilerte Stavanger-advokaten er ofte kritisk til politiets ressursbruk. Det er hun ikke i denne settingen.

– Når politiet i disse sakene beslaglegger gjenstander de mener er tjuvegods, er det mer hensiktsmessig å sikte gjerningsmennene for heleri enn å bruke tid på å etterforske en mengde tyverier. Det er ofte gjenstander av lav verdi, som barberblader og deodoranter, og å etterforske dette krever ressurser som ikke står i forhold til hva man oppnår, mener hun.

Kroken mener det er mye bedre at politiet tar til takke med tilståelser for heleri og får en rask avgjørelse ved tilståelsesdom.

– Slik spares både politiet og retten for betydelige ressurser, sier hun.

Billigere

Alle personene som nylig var siktet for mobil vinningskriminalitet i regionen, har frem til dom sittet i varetekt på grunn av unndragelsesfare. Etter dom er de blitt overført til vanlig soning.

– Det er dyrt for samfunnet å ha folk i fengsel, og det koster mest så lenge de er varetektsfengslet. Det er derfor fornuftig at politiet gjør sitt til at varetektsperioden blir kortest mulig. Systemet er slik at disse kriminelle blir utvist fra landet og ilagt innreiseforbud gjerne i to år. Det er også et argument for at lange straffer ikke er nødvendig. Fengsling, inndragning av utbytte og utvisning med innreiseforbud har en en tilstrekkelig preventiv effekt, mener Kroken.

Hun understreker at det er fullt mulig for en butikkeier å få tilbake varene sine selv om mistenkte ikke blir dømt for tyveri.

– Om butikkeiere kan dokumentere at de beslaglagte varene tilhører dem, vil de uansett kunne få dem utlevert, sier Kroken.

Hun er ikke enig i at Norge blir et eldorado for kriminelle om en mistenkt blir dømt for heleri og ikke for tyveri.

– På ingen måte. De får sin straff for heleri og denne vil vaere så godt som like streng som om en ble dømt for tyveri. Denne typen kriminalitet fortjener uansett ikke å bli prioritert høyere. Det er på sin plass at politiet gjør seg fort ferdig med disse sakene. Dette er mennesker som er drevet av fattigdom og sosial nød. De lever i land som ikke har de samme velferdsordningene som vi har, og dette er derfor først og fremst trist, sier Kroken og fortsetter:

– Politiet mangler ressurser til alvorlige saker, og bør heller bruke kreftene på å etterforske mer alvorlig kriminalitet. Som for eksempel vold og overgrep mot barn.