Vi tror på arbeidet
FRIPENN: Den evangelisklutherske laere ble skrevet ut av Grunnloven i 2012. Nå er Arbeidslinja statens offisielle religion. på tullejobber for å skjule at vi alle kunne strevd litt mindre og levd litt mer.
Automatiseringen har skapt økonomisk vekst uten å skape flere arbeidsplasser. Hver eneste uke kommer det meldinger om at denne utviklingen bare vil bli sterkere. Tirsdag meldte Aftenbladet at kunstig intelligens skal erstatte geologenes magefølelse i analysen av potensielle olje- og gassforekomster. Når geologene oppdager hva dette innebaerer for antallet arbeidsplasser, er sjansen stor for at de får en annen, og langt mindre behagelig, magefølelse.
I 2008 sto hver fjerde norske ungdom med lav utdannelse uten arbeid eller skoleplass. Ti år senere har andelen økt til hver tredje. Og Norge ligger godt an, det står verre til i andre europeiske land. Blant politikerne er det en lei tendens til å behandle denne utviklingen som et moralsk problem, derfor blir tiltakene urimelige, kortsiktige og virkningsløse. I virkeligheten er det framtiden som spiser seg inn i arbeidsmarkedet fra randsonene. Det er simpelthen ikke behov for like mange mennesker til å opprettholde produksjonen av de varene vi trenger.
Det vil vaere apostasi – frafall fra den herskende religion – å erkjenne dette. Derfor straffer vi de som ikke klarer å finne seg en jobb, selv om straff er det siste de trenger.
«Bullshit jobs»
For å skjule sannheten om produktivt arbeids synkende betydning for økonomisk vekst, finner vi også opp uproduktive jobber. David Graeber, professor i antropologi ved London School of Economics, har skapt begrepet bullshit jobs, eller tullejobber, om den type sysselsetting der selv de ansatte vet at de fyller dagene med aktivitet som ikke er av verdi for samfunnet. Graeber skriver at de produktive jobbene blir automatisert bort, og at det ikke er servicenaeringene, men den administrative sektor som tar over. Vi bruker stadig mer arbeidskraft på å lede, måle, evaluere og rasjonalisere stadig mindre menneskelig produktivt arbeid.
Sosiologen Roland Paulsen har forsket på det han kaller «tomt arbeid»: alt vi gjør i arbeidstiden som arbeidsgiveren ikke har bedt oss gjøre. Internett-statistikker viser at forbløffende mange oppdaterer Fantasylaget, liker det ene og det andre på Facebook eller planlegger familiens togtur gjennom Europa. De har i realiteten innført sekstimersdagen, men går ikke hjem før etter åtte.
Det verdifulle uten verdi
Antallet ansatte i offentlig sektor stiger, selv etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet ved makten. Slik må det vaere. Hvis ikke det offentlige ekspanderte og fanget opp mye av slarken i arbeidsmarkedet, kunne noen komme til å tenke at det er selve systemet som er i ferd med å bryte sammen, at det ikke vil bli arbeid til alle.
Dessverre sperrer vi samtidig for den befriende erkjennelse at et menneske ikke er mindre verd selv om det arbeider med noe som ikke blir regnet med i BNP. I bruttonasjonalproduktet teller ikke barnas oppdragelse, omsorgen for en gammel far, dirigering av barnekor, de mange kalde kveldene på kunstgresset med Jenter-13, timene som flyktningguide eller helgene du brukte på å laere deg grindbygg.
Arbeidet er langt på vei koplet fra verdiskapningen, nå må vi kople det fra menneskeverdet. Den økte rikdommen som maskinene skaper, må fordeles slik at det blir lettere å vaere menneske, ikke verre.
Vi trenger derfor et heretiker-utvalg; en statlig oppnevnt komité som får i oppdrag å tale Holden midt imot, utfordre den rådende religion og se hvilke alternativ vi har til arbeidslinja. Det vil vaere en tung jobb, fordi vi – som Graeber skriver – er blitt en sivilisasjon basert på arbeid som både middel og mål.
Utvalget bør vaere ungt sammensatt, fordi de unge allerede merker de dype og gjennomgripende endringene i arbeidslivet. De vet at deres egen fleksibilitet ikke er nok, fordi maskinene endrer seg ennå raskere. Det er mye å be dem om, siden de allerede er i ferd med å endre klimapolitikken, men det er de unge som også må korrigere den store misforståelsen om at vi lever for å arbeide, selv når vi ikke lenger trenger å arbeide like mye for å leve.
For å skjule sannheten om produktivt arbeids synkende betydning for økonomisk vekst, finner vi også opp uproduktive jobber.