Gratulerer!

DRØSET: En kollega blir 50. det er voldsomt positivt.

Jeg er nok ikke den som er aller best på komplimenter og skrøyd. I en slags mørkejaersk tradisjon mener jeg det holder lenge å si «ja, ja, det var ikkje gale» etter en himmelsk middag. Ved flere tilfeller har jeg kalt Daglig leder for «ei heilt greie kåna, sånn på jabnå», noe som jo betyr at hun er en klokkeklar sekser på terningen, egentlig naermere en sjuer.

I går fylte en kollega 50 år. Han skal få vaere anonym, men navnet rimer på Bjan Zchmal. Igjen måtte jeg grave dypt for å finne noe pent å si om vedkommende. Ikke fordi han ikke er en helt ok kollega, på en av hans få gode dager, men fordi det ikke faller meg naturlig å komme med alskens rosende vas.

Men når folk blir 50, da graver man litt ekstra dypt og prøver å bjuda på. Jeg laget rett og slett en liste over positive ting med min kollega:

Han kommer ganske ofte tidsnok til møter.

Noen ganger er han i nokså greit humør på slutten av arbeidsdagen. Han dusjer relativt ofte, tror jeg. Han har en «z» i navnet sitt, noe som jo er litt artig.

Han klager mye på alt og alle, men noen ganger formulerer han klagene på nye måter. Det er jo flott.

Sammenlignet med for eksempel Mussolini og Hitler er han ganske høy, cirka 184 cm. Det er jo positivt.

Han har kanskje ikke så stor arbeidskapasitet, men kvaliteten på arbeidet hans er heller ikke all verden.

Han deler ofte siste nytt om eksemen sin, om hvilke sko som er komfortable og om hvor mye bedre ting var før i tiden, for eksempel under krigen.

Hørselen hans er ikke så verst for en eldre mann.

Han har aldri drept noen eller deltatt i folkemord, så vidt jeg vet.

Han har en trivelig kone til å vaere såpass utrivelig sjøl.

Til å ha så lang utdannelse virker han overraskende fornøyd med å figurere aller, aller, aller nederst på rangstigen i yrkeslivet.

Ikke alle historiene han forteller er like uinteressante.

De siste årene har han blitt noe mindre gretten og sur.

Sånn. Nok skrøyd.

Han har aldri drept noen eller deltatt i folkemord.