Bygdedugnad kan endelig gi Arne Rettedals barnebarn fiber
LYSE-INITIATIV: Mens Telenor kutter kobbernettet i distriktene, ser Lyse sitt snitt til å kapre kunder ved tilby internett via høyhastighetsfiber.
Tor Inge Jøssang
– Lyse vil sikre bredbåndsdekning der Telenor planlegger å avvikle kobbernettet. Før påske inviterer vi kommunene i Sør-Rogaland til et møte. Vi ønsker et samarbeid for å lykkes med å nå ut med fiber til alle, sier Tor Morten Osmundsen, administrerende direktør i Lyse Fiber.
Lyse er i dialog med Rennesøy kommune og lokale initiativtakere om fiberutbygging til rundt 60 fastboende og hytter på Fjøløy og 8–9 husstander på Klosterøy. Håpet er å tilby høyhastighetsfiber til Utstein Kloster i år.
– Det blir bra. Vi hadde gitt opp håpet om at noe skulle komme, for det er mer sauer enn folk på disse øyene og ikke den tettheten de kommersielle aktørene ønsker for å bygge ut. Men nå er Lyse virkelig kommet på banen, sier Anders Schanche Rettedal, bonde på Klostergarden like ved Utstein kloster på Mosterøy.
I forbindelse med ny gang- og sykkelvei på Mosterøy lovet Telenor fiber, men utfordringen er at Klosterøy ligger 2–3 kilometer fra der fiberkabelen slutter.
Barnebarnet til Høyre-legenden Arne Rettedal er ikke imponert over lokalpolitikerne.
– De har vaert lovlig passive med å legge til rette. I stedet har de løftet hendene og sagt at det er de kommersielles ansvar å bygge ut, sier han.
Bredbåndskommunikasjon er i ferd med å bli en kritisk faktor for naeringsutvikling og attraktive lokalsamfunn.
– Internett er den nye motorveien. Alle vet at det er den veien samfunnet går. Internett og datakapasitet er viktig. Faktisk for å kunne drive effektiv gårdsdrift også. Det er viktig for bosetting og utvikling i grisgrendte strøk, sier Anders Schanche Rettedal, som har gravemaskin og skal grave ned fiber på egen eiendom.
Bygdefiber
Lyse Fiber ser også på utbyggingsområder i kommunene Hå og Time på Jaeren, og noen flekker som mangler bredbånd i Sandnes og Randaberg. Størst er likevel behovet i Ryfylke, spesielt Hjelmeland, men også Strand og Finnøy.
Det var Lyse som med Altibox i 2002 lanserte konkurranse i bredbåndsmarkedet. I Rogaland har 89 prosent av husstandene dekning. Fylket har den høyeste andelen høyhastighetsfiber i landet. Men spesielt ute i distriktene er ikke dekningen så høy. Nå har Lyse-eierne gitt klarsignal til at det skal investeres i «Bygdefiber».
– Vi har en ambisjon om å komme i mål med «fiber til alle» innen de neste 3 årene, og vi er klare til å starte dette arbeidet allerede nå, sier Osmundsen.
Spleiselag
Lyse Fiber er i gang med å kartlegge distriktene. Det er dyrt å grave ned milevis med grøfter i utkantstrøk hvor bebyggelsen ligger spredt og det er få kunder. Derfor understreker Osmundsen at bygdefiber-prosjekter må bygge på samarbeid og spleiselag mellom lokale initiativtakere, kommunene og Lyse Fiber.
– Vi har gjennomført flere gode prosjekter i årenes løp, og nøkkelen har vaert god planlegging og gjennomføring og redusert gravekostnad per kunde. Lokal interesse og engasjement og en kontaktperson i lokallaget er starten på et godt bygdefiberprosjekt. Ofte vil slike prosjekter kreve eget økonomisk bidrag og dugnadsinnsats knyttet til rydding, graving og rørlegging, sier Osmundsen.
Han framholder at kommunene kan bidra med Nkom-midler eller egne avsatte midler, tilgang til eksisterende infrastruktur og rask og fleksibel behandling av gravetillatelser i tråd med ledningsforskriften. I tillegg er det en fordel med en kontaktperson i kommunene som kan koordinere på tvers av etatene.
– Hjelmeland er den største utfordringen, på grunn av store avstander. Her må vi finne smarte løsninger. Når vi legger fiber i distriktene, fører det mye positivt med seg, både for naeringslivet, skoler og institusjoner. Dette er med på å sikre aktivitet som bygger opp under lokal bosetting, sier fiberdirektør Osmundsen.