Brødet fra himmelen
SØNDAGSTANKER: Litt av en friluftsgudstjeneste ved Tiberiassjøen! Fem tusen er kommet sammen for å lytte til tømmermannssønnen fra Nasaret. Han velsigner noen få byggbrød og små fisker, og det blir måltid nok for alle. Folk ble så begeistret, og Jesus så populaer, at de ville gjøre ham til konge. Han var jo nettopp profeten de trengte: En forsyningsminister som kunne gjøre slutt på deres materielle problemer, en politisk leder som kunne befri dem fra åket under romerne. Men da sa Mesteren:» Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere».
Vi vet atskillig om «den mat som forgår», vi som er om oss og for oss for å få i oss og på oss, opptatt av hus og hytte, bil og båt, bankkonto og aksjefond, materielle verdier som binder, blinder og svinner. Har vi for lite himmel over livet? For lite syn og sans for de evige verdier, den mat som består, som gir mening og mål i dette livet og forventning og håp til « livet i den kommende verden», slik det heter i den nikenske trosbekjennelse.
Bespisningsunderet var et tegn på en dypere åndelig sannhet. Det åpenbarte hvem Jesus er og hva han vil gjøre og gi. Slik var det ofte: Han gir en blindfødt synet tilbake og sier: Jeg er verdens lys. Han vekker Lasarus opp fra døden og sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Og han gir folkemengden mat og sier: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Det betyr at bare han har makt til å gi oss det livet som aldri dør, for «på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl». Og det sier oss tydelig hvordan han gir det evige livet. Gaven er helt og fullt knyttet til ham. Han er selv brødet fra himmelen, og i synlige midler kommer han også i dag til oss med sin usynlige nåde: I Ordet, dåpen og nattverden. Vi ser ham ikke slik folk den gang gjorde, men troens øyne ser ham.
«Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt», sa Mesteren.
Det skal ikke forstås slik at troen er en prestasjon, som vi kan oppnå ved tankens klarhet eller viljens kraft. Troen er ikke en aksjon fra vår side, men en reaksjon på Helligåndens gjerning. Ikke noe vi skal få til, men en gave vi kan ta imot. Å tro på Jesus er derfor det samme som å komme til ham, slik du er og slik du har det. Da har du allerede her og nå del i det evige liv.
Snart feirer vi påske. Igjen blir vi samtidige med ham som i skjaertorsdagens nattverdsmåltid skjenker oss seg selv og sine gaver, som på langfredagens kors soner vår skyld og som påskemorgen seirer over døden.
«Med kraft og nåde trer du fram, du triumferende Guds lam! Din seier over synd og død, blir oss til del i livets brød». (Olaf Hillestad).