Nato trenger motstemmer
LEDER: Få kan begeistre mer enn Natos generalsekretaer Jens Stoltenberg (60), men det er helt andre ting enn begeistring som har rammet inn alliansens 70-årsjubileum.
Etter Russlands utillatelige annektering av Krimhalvøya i 2014, er tonen mellom Russland og landene i den vestlige alliansen blitt betydelig hardere. Statsminister Erna Solberg (H) møter mandag Russlands hersker Vladimir Putin. Tonen kommer til å vaere korrekt, men ikke hjertelig.
Besøket kommer ikke til å endre det dårlige klimaet i betydelig grad. Det var også derfor Stoltenberg brukte markeringene i Washington til å understreke betydningen av at Nato-landene holder sammen og at alle leverer på målet om at forsvarsutgiftene i hver enkelt nasjon bør utgjøre minst to prosent av brutto nasjonalprodukt, BNP.
Det er her Stoltenberg trenger motstemmer. Selv om medlemslandene allerede i 2014 ble enige om målet, er det nødvendig at hver nasjon har en åpen og god prosess på dette. Norge har økt forsvarsutgiftene kraftig de siste fem årene. Bare fra 2018 til statsbudsjettet 2019 er det lagt på fire milliarder kroner. Likevel ligger vi bare på mellom 1,6 og 1,7 prosent av BNP.
Russlands piratvirksomhet er mer omfattende og kreativ enn det vi så ved Krim-invasjonen. De troller og hacker utenlandske internettsteder, de forstyrrer GPSsignaler og vi har selvsagt ikke glemt de spektakulaere forgiftningene i den engelske byen Salisbury i fjor.
Dette har økt beredskapen og også ført til en velvilje for å styrke forsvarsevnen i Vesten. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er også blitt tydeligere på at dagens norske forsvar etter hans mening ikke holder mål, blant annet brukte han sin årstale til å understreke dette.
For 30–40 år siden var det en tydelig og høylydt opposisjon mot både Nato og offisiell norsk sikkerhetspolitikk. Denne er delvis forstummet og delvis desimert. Norge trenger nå en ny og annerledes, tverrpolitisk debatt om forsvarsvilje og -evne. Forsvarssjefen gjør jobben sin, og Stoltenberg har talegaver, men å kaste seg ut i et milliardkappløp bare for å gjøre Nato og USA glade, er uansvarlig.
For det første er det en uskikk å knytte statlige utgiftsambisjoner til prosenter. Det svekker fleksibiliteten i et budsjett. Dessuten kan det kaste Forsvaret ut i et utgiftskaos uten at det tar opp i seg at det kan drives på en mer effektiv måte enn i dag. I tillegg skal det nevnes at regjeringen skal legge fram en ny langtidsplan for Forsvaret neste vår. Derfor må debatten inn i mer kreative og endringsvillige baner enn det vi ser i dag. Og derfor må flere engasjere seg.
Å kaste seg ut i et milliardkappløp bare for å gjøre Nato og USA glade, er uansvarlig.