Mot gjenvalg for Israels sterke mann
JERUSALEM: Israels korrupsjonssiktede statsminister Benjamin Netanyahu blir trolig gjenvalgt og danner en regjering som ligger enda lengre til høyre.
Meningsmålingene så lenge dystre ut for høyrepartiet Likud. Men med god hjelp fra USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin, har Benjamin Netanyahu i valgkampinnspurten innhentet opposisjonens forsprang. Han ligger nå an til å fortsette etter tirsdagens valg i Israel.
Fra Trump fikk han grønt lys for fortsatt og evig okkupasjon av de syriske Golanhøydene, fra Putin fikk han liket av en israelsk soldat som ble drept i Libanon for 37 år siden.
Like store
De siste meningsmålingene tyder på at Netanyahus høyreparti Likud og opposisjonens nydannede fellesliste Blått og Hvitt er omtrent like store, men med støtte fra flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier ser Netanyahu likevel ut til å vaere på vei mot sin femte periode som israelsk statsminister. Norges ambassadør i Israel, Jon Hanssen-Bauer tror valget vil skyve Israel enda lengre mot høyre, men viser til at det snart kan bli tatt ut tiltale mot Netanyahu for korrupsjon og maktmisbruk og spår at en ny regjering kan få kort levetid.
Ekstreme
Til tross for at det var Blått og Hvitts frontfigur, tidligere forsvarssjef Benny Gantz, som ledet Israels siste to storoffensiver mot Gazastripen, der 2425 palestinere ble drept, 550 av dem barn, er det Netanyahu som i mange israeleres øyne framstår som «den sterke mann» som bør lede landet.
Dette til tross for at Gantz har fått tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon og forsvarssjef Gabi Ashkenazi med på laget, og Netanyahu selv ikke har noen aererik militaer karriere å vise til.
Den israelske statsministeren har imidlertid ingen åpenbare utfordrere på høyresiden og har sjelden nølt med å slippe partier og politikere med ekstreme holdninger inn i sine regjeringer. Tidligere statsråder har tatt til orde for etnisk rensing og halshogging av illojale israelere med palestinsk opphav, at palestinske ledere bør likvideres, at befolkningen i de okkuperte palestinske områdene bør deporteres til Jordan og at palestinere på Gazastripen bør massakreres. Selv framstår Netanyahu som langt mer moderat, vel vitende om at det går en grense for hva omverdenen kan akseptere.
Netanyahu fastholder at han støtter en tostatsløsning, noe åtte av ti Likud-velgere ifølge en fersk meningsmåling sier at de er imot og koalisjonspartnerne definitivt ikke vil gå med på. Det vakte imidlertid oppsikt da Netanyahu proklamerte at Israel «er ikke en stat for alle, men bare for jøder», ettersom hver femte israeler er av palestinsk opphav. Lørdag lovet han også å annektere ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden dersom han vinner valget.
Den fastlåste fredsprosessen og konflikten med palestinerne har ellers knapt nok vaert tema i valgkampen, konstaterer redaktør Steven Klein i den liberale dagsavisen Haaretz.
– Israel er ikke noe liberalt demokrati, snarere et etnisk demokrati, strukturert for å opprettholde jødisk hegemoni, framholder Klein, som understreker at Israel alltid har hatt liberale institusjoner, først og fremst høyesterett, som har slått ring om innbyggernes grunnleggende rettigheter.
– Men det kan endre seg etter dette valget, advarer Klein. (NTB)