Blide fjes og sure dråper
SANDNES: Hundrevis av ølglade kvinner og menn fylte Kinokino i helga, da festivalen Sur & Bitter gikk av stabelen. Arrangørene merker at interessen for kvalitetsøl fortsatt vokser og at de kvinnelige ølhundene blir flere og flere. – Først syntes jeg det smakte eddik, tilstår Alexander Christensen.
For noen år siden var han på ferie i Brussel, hvor en av postene på programmet var omvisning hos det prestisjetunge bryggeriet Cantillon. Det ga utvilsomt mersmak, selv om det spesielle smaken av surt øl ikke var noe han falt for umiddelbart. Når Aftenbladet møter ham og Kine Osnes Heggen på ølfestivalen Sur & Bitter i Sandnes er det først og fremst sure dråper han er på jakt etter. Begge har vaert på festivalen hvert år etter at den ble arrangert for første gang for fire år siden. Han har akkurat fått en kirsebaer-surøl fra Trondheims-bryggeriet Monkey Brew. Hun forteller at hun er glad i farmhouse ale.
– Det som er kjekt med å vaere på festival er at vi får sjansen til å prøve mye vi aldri har smakt før, sier Heggen.
Flere damer
Det er fortsatt ikke det som kalles stinn brakke en liten halvtime etter at festivalen i Kinokino åpnet. Det er heller ikke noen ren herreklubb, selv om det er en tydelig overvekt av menn, en betydelig andel av dem med skjegg. Ifølge festivalsjef Mari Aartun er den skjeve kjønnsbalansen som var så typisk for noen år siden i ferd med å jevne seg litt ut.
– Jeg anslår at det er 25 prosent kvinner som har kjøpt billett i år. Det første året festivalen ble arrangert tror jeg vi var fem damer totalt, sier Aartun.
Hun forteller at de fleste av billettene til helgens festival er solgt. Lørdagen er utsolgt, mens det fredag ettermiddag var om lag 100 billetter igjen av de totalt 450 som er lagt ut.
– Vi selger litt i døra også, så vi må si oss fornøyde med billettsalget, sier Aartun.
Norsk dominans
Som tittelen på festivalen antyder, er det sure og bitre øltyper det handler om her. Vil du ha en nøytral pils, er ikke nødvendigvis dette stedet å oppsøke. Det er bare norske bryggerier og distributører som deltar, dermed er det hovedvekt av norsk øl, selv om distributørene har med seg litt fra utlandet. Flere av bryggeriene har med seg helt nye brygg, slik at festivalgjengerne blir blant de første som får smake. Det arrangeres også to kåringer av helgens beste øl, en publikumskåring gjennom øl-appen Untappd og en juryert kåring.
Drar på øl-ferie
I andre etasje er det foreløpig roligere enn nede. Izabells «Skyt meg» dunker ut at høyttalerne og kompisene Cindy Løvås og Eric Carr er i full gang med smakingen. Sistnevnte innrømmer at han er såpass ølnerd at han legger opp feriene sine etter hvor det finnes spennende bryggerier å besøke.
– Jeg har vaert på ølturer til Berlin og California, for å nevne noen. I mai skal jeg på Mikkeller-festival i København, sier Carr.
Festivalsjef Mari Aartun legger merke til at gjestene på festivalen kan mye om øl, men merker også et generelt høyere kunnskapsnivå og interesse hos befolkningen for øvrig.
– Jeg har venner som sier at de ikke liker øl, og det mener jeg er som å si at du ikke liker mat. Det finnes jo så utrolig mye forskjellig å velge mellom etter hvert. Vi har også sett en enorm oppblomstring i hjemmebrygging, og det bidrar nok til å øke interessen ytterligere, sier Aartun.
Hun avslører at hun selv er veldig svak for surøl. Dette har åpenbart flere fått med seg, deriblant bryggeriet Rygr. Så de har like godt oppkalt et av sine festivalbrygg etter festivalsjefen: SureMari. Noe som selvsagt spiller på smaken, siden sjefens humør er like upåklagelig som det man ser hos den jevne festivalgjest.