Stavanger Aftenblad

Bløffmaker­ne

- Audhild Skoglund Fagbokforf­atter, cand. philol. i religion og populaerku­ltur

GJESTEKOMM­ENTAR: En 23-åring løy om å vaere et savnet barn. Han er ikke den eneste bløffmaker­en som har prøvd noe lignende. Nyheten gikk verden rundt i forrige uke: En gutt som hadde vaert savnet i åtte år, hadde muligens dukket opp i live. En tenåring hadde kommet løpende på gaten og bedt om hjelp etter å ha rømt fra menn han påsto hadde holdt ham fanget. Han sa han var Timmothy Pitzen, som forsvant som seksåring i 2011.

Tankene gikk til andre langvarige kidnapping­sofre, som Natascha Kampusch, som i 2006 rømte fra sin kidnapper og ble en verdenssen­sasjon etter åtte år i fangenskap. Eller 13 år gamle Jayme Closs, som klarte å rømme tidligere i år etter tre måneder i fangenskap hos en kidnapper som også hadde drept foreldrene hennes.

Var 23-åring

Isteden viste det hele seg å vaere en bløff. Det var ikke Timmothy Pitzen som dukket opp, men en 23-åring med kriminelt rulleblad som ikke hadde noe med saken å gjøre. Løgnen ble avslørt av en DNAtest.

At noen blir kjent verden over for å påstå å vaere et savnet barn, er ikke hverdagsko­st. Falske ofre for kriminalit­et dukker imidlertid stadig opp og er et av problemene politiet jevnlig må hanskes med i etterforsk­ninger. Og løgnene deres kan ha mange ulike motiver.

Oppdiktede kidnapping­er

Det som er vanligere enn å ljuge seg selv inn i en forsvunnet-sak, er at noen dikter opp en kidnapping­shistorie som aldri har funnet sted.

I fjor ble for eksempel en kvinne i Singapore dømt for å ha diktet opp en historie om at tre menn kidnappet henne og satte henne på et fly til Kina, hvor hun ble holdt fanget i fem dager, før hun klarte å unnslippe. Det ble satt i gang en omfattende etterforsk­ning, før hele saken ble avslørt som ljug og kvinnen la kortene på bordet. I det tilfellet hadde hun satt i gang det hele fordi hun følte hun ikke fikk nok oppmerksom­het fra ektemannen.

Også pårørende kan iscenesett­e fiktive kidnapping­er, som det skjedde med ni år gamle Shannon Matthews i 2008. Et stort apparat av politi og frivillige lette etter jenta, som senere ble funnet hos onkelen til morens kjaereste. Moren, som selv hadde stått frem i pressen med appeller om å finne hennes kjaere, ble avslørt som svindler da datteren ble funnet dopet ned og gjemt i en divan hos hennes medsammens­vorne.

Motivet til Shannons mor er uklart. Var det oppmerksom­hetssyke eller et forsøk på økonomisk svindel? Planen ser ut til å ha vaert at jenta siden skulle bli «oppdaget», noe som kunne ha gjort at en belønning som var utlyst, kunne innkassere­s.

Jussie Smollett

At det å få oppmerksom­het som offer for en forbrytels­e, kan vaere noe å trakte etter, har vi mange eksempler på.

Et nylig tilfelle var da skuespille­ren Jussie Smollett tidligere i år ble avslørt for å ha fingert et angrep på seg selv. Smollett hyret to bekjente til å foreta et «overfall», som han siden anmeldte som et angrep fra menn som hadde kommet med rasistiske og homofobe ytringer mens de banket ham opp.

Motivasjon­en for det hele skal ha vaert at Smollett var misfornøyd med lønna som skuespille­r i den populaere tv-serien «Empire». Teorien er at den økte oppmerksom­heten rundt ham som person kunne øke markedsver­dien hans. Smollett var på et tidspunkt tiltalt for falsk anmeldelse, men tiltalen ble frafalt. Han står imidlertid fremdeles overfor et potensielt søksmål fra myndighete­ne i Chicago for å ha sløst bort politiets i utgangspun­ktet knappe ressurser.

Skor seg på sorg

Det er heller ikke helt uvanlig at mennesker dikter seg selv inn i uvanlige hendelser eller kriminelle gjerninger. Det kan enten dreie seg om å tilstå mord man ikke har begått, eller å hevde at man var til stede under terrorangr­ep eller mistet kjente og kjaere der.

Det siste var et stort problem i etterkant av angrepene på World Trade Center i New York i 2001. Både journalist­er, politi og hjelpeorga­nisasjoner måtte møysommeli­g sjekke og vekte historier om mennesker som hevdet å ha mistet venner og familie i angrepet.

I mange tilfeller var motivet økonomisk – man ønsket å sko seg på tragedien og svindle til seg midler som var tilgjengel­ige for ofrene. Men også enkelte tilfeller av oppmerksom­hetssyke personer dukket opp.

En uvanlig sak

I Timmothy Pitzen-saken er det fremdeles en gutt som er forsvunnet. Men om det i det hele tatt står kidnappere bak, er mer uklart.

Like før forsvinnin­gen hadde moren tatt seksåringe­n med på en heisatur til flere fornøyelse­sparker. Så tok hun livet av seg og etterlot seg et brev hvor hun skrev at Timmothy var trygg og befant seg med mennesker som ville ta godt vare på ham. Ingen har siden sett eller hørt noe fra gutten.

Det befinner seg ofre i kjølvannet av falske påstander. I dette tilfellet har familien fått rippet opp i alt det vonde og har nok en gang fått håpet knust med hele verden til stede. I andre tilfeller er det ofre som ikke blir trodd på grunn av bløffmaker­ne eller politiress­urser som kastes bort. Akkurat her burde det kunne vaert unngått. Det var så enkelt å avsløre. Mysteriet er ikke først og fremst at noen lyver, men at historien ser ut til å ha blitt trodd.

I mange tilfeller var motivet økonomisk, men enkelte tilfeller av oppmerksom­hetssyke personer dukket også opp.

 ?? REUTERS/NTB SCANPIX ?? Etterlysni­ngen av da seks år gamle Timmothy Pitzen, som forsvant i Rockfort i Illinois i mai 2011. Nylig hevdet en 23-åring at han var Timmothy, i et hjelpeløst forsøk som lett ble avslørt.
REUTERS/NTB SCANPIX Etterlysni­ngen av da seks år gamle Timmothy Pitzen, som forsvant i Rockfort i Illinois i mai 2011. Nylig hevdet en 23-åring at han var Timmothy, i et hjelpeløst forsøk som lett ble avslørt.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway