Slik blir skolen dysleksivennlig
SANDNES: Aspervika vil bli første dysleksivennlige skole i Sandnes. Det gleder ordførerkandidat Inger Klippen (H). Hun har selv dysleksi og skulle ønske det ble lagt like godt til rette for dyslektikere da hun gikk på skolen.
Håkon Jonassen Norheim
Aspervika skole vil bli den første skolen i Sandnes som får tittelen dysleksivennlig fra Dysleksi Norge. For å bli det, må skolen oppfylle ti ulike krav. Foreløpig mangler Aspervika ett punkt før de kan sende inn søknad.
– Vi kunne nok ha søkt nå. Men søker vi kommer Dysleksi Norge på besøk. Da må vi vaere klar til det. Jeg mener det bare vil gjøre oss bedre om folk kommer og prater med personal og ledelse om hvordan det egentlig er her, sier avdelingsleder Brit-Helen Bøe Rossemyr. Det var Rossemyr som først startet prosessen med å gjøre Aspervika til en dysleksivennlig skole. Hun hadde vaert på kurs med Dysleksi Norge og blitt kjent med Tryggheim ungdomsskole, som, sammen med Tu skule og Tryggheim vgs er de eneste godkjente dysleksivennlige skolene i distriktet.
– Jeg så det var mye bra, og hadde lyst til å bringe det med meg her. Mye av dette gjør vi fra før av, men det er bra å forplikte seg. Da holder vi den gode standarden, sier hun.
På skolen har de ulike former for tilrettelegging. Noen sitter på eget rom med eget opplegg og tilrettelegging. De har egne rettskrivingsprogram, som bare dyslektikere har krav på, og de har mulighet til å få laereboka som lydbok. Elevene blir også gitt mulighet til muntlige prøver, samt egen tilrettelegging på eksempelvis nasjonale prøver.
Sandnes-app
I tillegg bruker de en app som heter Aski Raski, utviklet av sandneskvinnen Ingrid Ask. Den har ifølge Rossemyr elevene stor nytte av.
Elevene viser frem alle programmene, og er åpenbart fornøyde med all tilretteleggingen skolen gjør.
– Jeg tror ikke alle andre skoler legger så godt til rette for de som sliter litt med lesing og skriving, sier Baztian Wettergreen.
Ifølge tall fra Dysleksi Norge skal rundt 10 prosent av den norske befolkning enten ha dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker.
Klippen har samme type dysleksi som Erna Solberg, noe som er en ganske lett type dysleksi.
Nå vil hun gå til valg på at alle Sandnesskoler skal ha søkt om å bli dysleksivennlig innen 2022. Ifølge generalsekretaer i Dysleksi Norge, Caroline Solem, fungerer det å bli dysleksivennlig. På en videregående skole som ble dysleksivennlig, ble det oppdaget 50 elever med dysleksi-diagnose.
– Det viser at mange ikke fanges opp tidlig nok i skolesystemet. Mange skoler kan ikke nok om dysleksi, og de vet ofte enda mindre om dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Likevel, har vi inntrykk av at bevisstheten har økt de siste årene, sier Solem.
– Pinlig
Om en skal følge statistikken til Dysleksi Norge om at 10 prosent av befolkningen har en av delene, vil det bety at 45.000 rogalendinger sliter med det.
Det er 244 grunnskoler og 39 videregående skoler i Rogaland. Totalt går over 60.000 elever på grunnskolen, og nesten 20.000 på videregående skole. Bare tre av disse er såkalt dysleksivennlige skoler.
–Det er pinlig, syns jeg. Rogaland er et stort fylke. Vi burde ha mange flere, sier leder i Dysleksi Stavanger og omegn, Guro Bergseth.
Foreløpig har 100 skoler i Norge blitt dysleksivennlige.