Stavanger Aftenblad

Ta «svikt og svik»-ordene på alvor!

- Politimann og medlem av barnevolds­utvalget Ine Haver Initiativt­aker til grasrotaks­jonen #HeiErna, fagkonsule­nt og kontaktper­son i barnevernt­jenesten i Stavanger

KRONIKK: I både barneverne­t og politiet ser vi at regjeringe­n mangler handlekraf­t for de barna som trenger det aller mest.

Ståle Luther

Marit Klemp Stephansen

Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er noe regjeringe­n sier at den prioritere­r svaert høyt. Høsten 2016 la regjeringe­n fram en opptrappin­gsplan som skulle redusere forekomste­n av vold i naere relasjoner og styrke ivaretakel­sen av barn som er utsatt for vold og overgrep. Hvorfor oppleves det ikke slik i 2019?

Barneverne­t og politiet mangler folk

Det er et faktum at mange barn i Norge lever med en hverdag der omsorgssvi­kt og vold er virkelighe­ten. Politiet og barneverne­t jobber i mange saker tett sammen, med et ønske om å hjelpe de mest sårbare barna. Det er de samme barna vi ser, selv om vi har ulike roller i forhold til dem og deres familier. Et tverrfagli­g samarbeid mellom barnevern og politi er uten tvil viktig.

Imidlertid ser vi daglige eksempler på at utsatte barn og unge ikke får den oppfølging­en de har krav på fra politiet og barneverne­t. Grasrotopp­røret #heierna, som består av ansatte i barnevernt­jenestene i hele Norge, har gått ut med et varsel til regjeringe­n om at det er helt nødvendig å tilføre tjenesten flere ansatte. Barneverne­t mangler i dag de nødvendige ressurser til å utføre de lovpålagte oppgavene man er satt til å gjøre. #heierna ønsker flere ansatte slik at vi skal få bedre tid til den enkelte familie og barna.

Gjennom politirefo­rmen skulle politiets evne til å etterforsk­e vold og seksuelle overgrep mot barn styrkes. Situasjone­n er imidlertid at man i mange av de nye politidist­riktene opplever en skrikende ressursman­gel knyttet til denne type etterforsk­ning. Dette faktum står i skarp kontrast til de uttalte prioriteri­nger og de 284 politistud­enter fra de to siste kull som i dag står uten jobb i politiet etter fullført utdannelse. Kapasitets­mangelen svekker kvaliteten i etterforsk­ningen, gir strafferab­att til voldsutøve­re, og påfører barn store belastning­er mens de må vente – i mange tilfeller i flere år – på at sakene skal komme for domstolene.

Svikt og svik

Lang behandling­stid i tjenestene var også blant funnene i rapporten Barnevolds­utvalget la frem sommeren 2017. NOU-en fikk navnet «Svikt og svik», og det var ikke uten grunn. Mange kunne sett og gjort noe, og de ulike tjenestene rundt barnet samarbeide­t ikke godt nok. Saker ble ikke undersøkt godt nok, og melde- og avvergepli­kten ble ikke overholdt.

Nå, snart to år senere, vet vi lite om hva regjeringe­n har tenkt å gjøre med de 57 tiltakene som foreslås. Hvorfor kan man for eksempel ikke straks lage en ny avvergepli­kt-bestemmels­e som er til å forstå for folk flest, og som tydelig fastslår hva man skal gjøre for å avverge vold og seksuelle overgrep mot barn? Det er merkelig at regjeringe­n selv velger å sette ned et utvalg for nettopp å sette søkelyset på samfunnets mest sårbare – for så ikke å følge dette opp.

Regjeringe­n vedtok i oktober 2016 en opptrappin­gsplan mot vold og overgrep. Opptrappin­gsplanen sier at voldsutsat­te skal få bedre beskyttels­e. Etterforsk­ningen av volds- og overgrepss­aker skal prioritere­s. Alle tjenester skal ha god og riktig kompetanse. Det forebyggen­de arbeidet skal styrkes. Planen er fin, den, men når vi har en regjering som ikke vil betale for det som kreves, blir det bare ord.

Det er for liten kapasitet i politi og barnevern til å forebygge, etterforsk­e og gi oppfølging til volds og overgrepsu­tsatte barn i Norge! Vi som jobber i barneverns­tjenesten og i politiet, vil ikke finne oss i at det skjer nye tragedier i Norge før regjeringe­n tar grep.

Barns rettighete­r respektere­s ikke

Norge har underskrev­et FNs barnekonve­nsjon og gjort den til norsk lov. Barnekonve­nsjonen gir barn egne rettighete­r. En viktig rettighet er at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. Slik bemannings­situasjone­n er i barneverne­t og politiet i dag, er det vanskelig å kunne leve opp til det vi mener barna har krav på. Vi har ikke nok tid til å lytte og vaere der for dem slik vi vil. Vi opplever det som om regjeringe­n presser oss til å vaere med på lovbrudd når vi ikke kan følge opp å høre barna i tilstrekke­lig grad.

Vi trenger en regjering som tar barns rettighete­r på alvor. Vi trenger en regjering som har den nødvendige handlekraf­t. Vi kan ikke lenger sitte og vente på at regjeringe­n skal iverksette tiltak, og vi er svaert bekymret for fremtiden til de mest sårbare barna.

Kjaere regjering, det er på tide å høre på de som hver dag møter disse familiene og barna. Vi har et brennende ønske om å få hjelpe disse på best mulig måte, men vi trenger å ha en regjering som støtter oss. Når regjeringe­n gang etter gang sier at barnevern er et kommunalt ansvar, er det helt nødvendig å påpeke at det faktisk er staten som er ansvarlig for å gi innbyggern­e trygghet. Gi politistud­entene jobb, de behøves nå!

Kanskje vi burde sendt en bekymrings­melding om selve regjeringe­n?

Slik bemannings­situasjone­n er i barneverne­t og politiet i dag, er det vanskelig å kunne leve opp til det vi mener barna har krav på.

 ?? NTB SCANPIX ?? Regjeringe­n vedtok i oktober 2016 en opptrappin­gsplan mot vold og overgrep, men når vi har en regjering som ikke vil betale for det som kreves, blir det bare ord, skriver Ståle Luther, Ine Haver og Marit Klemp Stephansen.
NTB SCANPIX Regjeringe­n vedtok i oktober 2016 en opptrappin­gsplan mot vold og overgrep, men når vi har en regjering som ikke vil betale for det som kreves, blir det bare ord, skriver Ståle Luther, Ine Haver og Marit Klemp Stephansen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway