Ta «svikt og svik»-ordene på alvor!
KRONIKK: I både barnevernet og politiet ser vi at regjeringen mangler handlekraft for de barna som trenger det aller mest.
Ståle Luther
Marit Klemp Stephansen
Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er noe regjeringen sier at den prioriterer svaert høyt. Høsten 2016 la regjeringen fram en opptrappingsplan som skulle redusere forekomsten av vold i naere relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn som er utsatt for vold og overgrep. Hvorfor oppleves det ikke slik i 2019?
Barnevernet og politiet mangler folk
Det er et faktum at mange barn i Norge lever med en hverdag der omsorgssvikt og vold er virkeligheten. Politiet og barnevernet jobber i mange saker tett sammen, med et ønske om å hjelpe de mest sårbare barna. Det er de samme barna vi ser, selv om vi har ulike roller i forhold til dem og deres familier. Et tverrfaglig samarbeid mellom barnevern og politi er uten tvil viktig.
Imidlertid ser vi daglige eksempler på at utsatte barn og unge ikke får den oppfølgingen de har krav på fra politiet og barnevernet. Grasrotopprøret #heierna, som består av ansatte i barneverntjenestene i hele Norge, har gått ut med et varsel til regjeringen om at det er helt nødvendig å tilføre tjenesten flere ansatte. Barnevernet mangler i dag de nødvendige ressurser til å utføre de lovpålagte oppgavene man er satt til å gjøre. #heierna ønsker flere ansatte slik at vi skal få bedre tid til den enkelte familie og barna.
Gjennom politireformen skulle politiets evne til å etterforske vold og seksuelle overgrep mot barn styrkes. Situasjonen er imidlertid at man i mange av de nye politidistriktene opplever en skrikende ressursmangel knyttet til denne type etterforskning. Dette faktum står i skarp kontrast til de uttalte prioriteringer og de 284 politistudenter fra de to siste kull som i dag står uten jobb i politiet etter fullført utdannelse. Kapasitetsmangelen svekker kvaliteten i etterforskningen, gir strafferabatt til voldsutøvere, og påfører barn store belastninger mens de må vente – i mange tilfeller i flere år – på at sakene skal komme for domstolene.
Svikt og svik
Lang behandlingstid i tjenestene var også blant funnene i rapporten Barnevoldsutvalget la frem sommeren 2017. NOU-en fikk navnet «Svikt og svik», og det var ikke uten grunn. Mange kunne sett og gjort noe, og de ulike tjenestene rundt barnet samarbeidet ikke godt nok. Saker ble ikke undersøkt godt nok, og melde- og avvergeplikten ble ikke overholdt.
Nå, snart to år senere, vet vi lite om hva regjeringen har tenkt å gjøre med de 57 tiltakene som foreslås. Hvorfor kan man for eksempel ikke straks lage en ny avvergeplikt-bestemmelse som er til å forstå for folk flest, og som tydelig fastslår hva man skal gjøre for å avverge vold og seksuelle overgrep mot barn? Det er merkelig at regjeringen selv velger å sette ned et utvalg for nettopp å sette søkelyset på samfunnets mest sårbare – for så ikke å følge dette opp.
Regjeringen vedtok i oktober 2016 en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Opptrappingsplanen sier at voldsutsatte skal få bedre beskyttelse. Etterforskningen av volds- og overgrepssaker skal prioriteres. Alle tjenester skal ha god og riktig kompetanse. Det forebyggende arbeidet skal styrkes. Planen er fin, den, men når vi har en regjering som ikke vil betale for det som kreves, blir det bare ord.
Det er for liten kapasitet i politi og barnevern til å forebygge, etterforske og gi oppfølging til volds og overgrepsutsatte barn i Norge! Vi som jobber i barnevernstjenesten og i politiet, vil ikke finne oss i at det skjer nye tragedier i Norge før regjeringen tar grep.
Barns rettigheter respekteres ikke
Norge har underskrevet FNs barnekonvensjon og gjort den til norsk lov. Barnekonvensjonen gir barn egne rettigheter. En viktig rettighet er at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. Slik bemanningssituasjonen er i barnevernet og politiet i dag, er det vanskelig å kunne leve opp til det vi mener barna har krav på. Vi har ikke nok tid til å lytte og vaere der for dem slik vi vil. Vi opplever det som om regjeringen presser oss til å vaere med på lovbrudd når vi ikke kan følge opp å høre barna i tilstrekkelig grad.
Vi trenger en regjering som tar barns rettigheter på alvor. Vi trenger en regjering som har den nødvendige handlekraft. Vi kan ikke lenger sitte og vente på at regjeringen skal iverksette tiltak, og vi er svaert bekymret for fremtiden til de mest sårbare barna.
Kjaere regjering, det er på tide å høre på de som hver dag møter disse familiene og barna. Vi har et brennende ønske om å få hjelpe disse på best mulig måte, men vi trenger å ha en regjering som støtter oss. Når regjeringen gang etter gang sier at barnevern er et kommunalt ansvar, er det helt nødvendig å påpeke at det faktisk er staten som er ansvarlig for å gi innbyggerne trygghet. Gi politistudentene jobb, de behøves nå!
Kanskje vi burde sendt en bekymringsmelding om selve regjeringen?
Slik bemanningssituasjonen er i barnevernet og politiet i dag, er det vanskelig å kunne leve opp til det vi mener barna har krav på.