Rogaland må få tak i mye mer av midlene til forskning og utvikling
KRONIKK: Ønsker forsknings- og kunnskapsmiljøene i Rogaland å medvirke til å fornye regionen? 2018 bare 3,1 prosent av den totale andelen tildelte midler fra Forskningsrådet til forskning og utvikling ved universiteter og høyskoler, forsknings- og utviklingsinstanser og naeringsliv. Av totalt innvilgede prosjekter var 4,5 prosent av søkerne fra Rogaland.
Gode muligheter
Rogaland har en relativt liten universitets- og instituttsektor sammenlignet med universitetsfylker som Oslo, Hordaland, Trøndelag og Troms. Siden store deler av midlene fra Forskningsrådet går til disse sektorene, vil størrelsen på UoH-sektoren og FoU-instituttene ha betydning for bevilgninger. Tall for tildelinger for ulike programmer viser likevel at vi har mulighet til å få en betydelig større andel av midlene enn vi gjør i dag.
Eksempel: Ser vi på tildelte midler fra Forskningsrådet til infrastruktur og spesielle bevilgninger for enkeltinstitusjoner for 2018, var de samlet på 3,3 milliarder kr, men kun 59,7 millioner av dette gikk til Rogaland. Av de 3,3 milliardene utgjorde bevilgninger til forskningssentre for miljø og energi (FME), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og sentre for fremragende forskning (SFF) totalt 820,6 millioner kr i 2018, – og av dette gikk kun 10 millioner kr til Rogaland, som er enda svakere enn for generelle prosjektbevilgninger.
Når det gjelder forskningsmidler fra EU for 2018, fikk Rogaland 3,9 prosent av midlene til 4,6 prosent av prosjektene som ble innvilget med søker/part fra Norge. Hordaland fikk til sammenligner nesten 84 millioner kr mer i støtte fra EU i 2018 enn Rogaland, omtrent tre ganger så mye som Rogaland.
Naeringsliv og omstilling
Forskningsrådets naeringsrettede støtte har økt betydelig de siste fem årene. Ifølge Forskningsrådet vil omtrent 50 prosent av deres investeringer støtte verdiskaping i naeringslivet. Skal noe av dette også tilfalle forskningsmiljøene, blir det viktig at UoH-sektoren og FoU-instanser samarbeider aktivt med naeringslivet for å utvikle gode og relevante prosjekter.
Samarbeid og overføring av kompetanse og teknologi mellom naeringer er viktig for omstilling i regionen. De siste årene har samarbeidet på tvers av tradisjonelle fag- og sektorgrenser økt betydelig. Et godt eksempel fra Rogaland er Pumps and Pipes, hvor Stavanger universitetsssjukehus (SUS), Norce (fusjonert selskap, hvor Iris inngår), Universitetet i Stavanger, Greater Stavanger og bransjeforeningen Norsk olje og gass deltar. Her blir teknologi fra olje og gass-naeringen gjort tilgjengelig i helsesektoren. Et annet eksempel er utvikling av Sandnes Education And Research Center Høyland (SEARCH), hvor SUS og Veterinaerinstituttet skal samarbeide om forskning innen human- og veterinaermedisin. En ser også flere eksempler på at teknologi fra olje og gass-industrien blir brukt inn i naeringer som akvakultur og utvikling av fornybar energi (Global Maritime, Roxel, Equinor, m.fl.).
Kraftig mobilisering må til
Rogaland har mange muligheter for å nå fram i en krevende konkurranse om offentlige bevilgninger til forskning og utvikling, og de som lykkes spesielt godt, er naeringslivet. Tallene fra Forskningsrådet viser samtidig at vi ikke har fått tilfredsstillende uttelling fra Forskningsrådets mer enn 100 programmer, i sentertildelinger eller EU midler. Her kreves det en kraftig mobilisering, ikke bare i de institusjonene som kan søke, men fra naeringslivet og det offentlige. Uten vil disse institusjonene bidra mindre enn de hadde hatt mulighet til i omstilling og videreutvikling av Rogaland. Uansett må disse miljøene tydelig formidle at de ønsker å medvirke til å fornye regionen. y Turi Kvame Lorentzen er spesialrådgiver i naeringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Kjetil M. Stuland har bakgrunn i instituttsektoren og som naeringslivsleder. Her skriver de for egen regning. Red.mrk.
Her kreves det en kraftig mobilisering, ikke bare i de institusjonene som kan søke, men fra naeringslivet og det offentlige.