Psykologiske thrillere i vinden
KRIM: Spenningen ligger ikke i selve handlingen, men i menneskesinnet. Det er krimtrenden de trekker fram, både professoren og psykiateren.
Mange av oss går rundt med bekymring og har fantasier om hva som kan gå galt med våre naermeste, og i bøker skjer ofte slike grusomheter. At man da som leser kan leve seg inn i historien, og deretter lukke boken, hjelper kanskje på å bearbeide noe av bekymringen og uroen man ellers opplever.
Julie Byberg Bø
og hvilke følger kritiske situasjoner får i deres naere relasjoner, er interessant.
– Det er både viktig og fascinerende å forsøke å forstå hva det er som får mennesker til å begå ugjerninger, hva det er i menneskesinnet som gjør at vi kan skade hverandre på den måten, sier Damhaug.
Sterkere posisjon
Professor i litteraturvitenskap og forsker på kriminallitteratur, Hans Hanssen Skei, peker på at den psykologiske thrilleren har en sterkere posisjon nå enn før. Han viser til at flere av dagens kriminalromaner handler om de drivkreftene i menneskesinnet som leder til overgrep og drap.
– Utenforskap og ensomhet som grenser mot eller utvikler seg til galskap, er ofte å finne i dagens norske krim.
I andre menneskers hoder
I tillegg til å vaere forfatter, er Torkil Damhaug lege og psykiater. Han sier at han aldri har brukt eller kommer til å bruke taushetsbelagte historier fra tiden som lege i bøkene sine.
Erfaringen med å ha lyttet til mange mennesker sine historier i sitt tidligere yrke, har derimot vaert nyttig. Damhaug har fått god trening i å tenke seg hvordan det er å vaere andre mennesker.
– Når jeg skriver frem karakterene i en roman, er jeg nødt til å tenke meg inn i hvordan det er å vaere et menneske som er fullstendig annerledes enn meg selv. For eksempel når jeg skal skrive om en person som har begått drap på en troverdig måte, må jeg sette meg inn i hvordan det er å vaere den enkelte.
I ytterkanten avsjangeren
Skei mener at den psykologiske thriller-sjangeren ligger i ytterkanten av det som kan kalles krim.
– Så lenge den psykologiske litteraturen ikke bare er spenningsromaner, men faktisk kriminallitteratur, som vil si at den inneholder både forbrytelse og etterforskning, kan man kalle det krim. Da er det greit at forbryteren finner motivasjon i barndom og oppvekst.
Skei sier videre at selve etterforskningen er det sentrale og er naermest et krav i krimsjangeren. Utover det sier han at forfatteren gjerne kan legge til det han kaller mystifikasjon, der ulike ledetråder går i feil retninger og uskyldige blir mistenkt.
– Den beste krimmen er den som er mest intelligent utført. Hvor du starter med nesten ingenting, og nøster og nøster i tråder, før du finner en løsning.
Letter lesernes bekymringer Damhaug sier at han selv ikke er så opptatt av å definere sjangere, men i den psykologiske thriller-sjangeren får han et stort spillerom til å skrive det han ønsker. Han tror mange lesere kan kjenne seg igjen i de psykologiske fortellingene, og at de kan vaere en hjelp til å lette indre uro.
– Mange av oss går rundt med bekymring og har fantasier om hva som kan gå galt med våre naermeste, og i bøker skjer ofte slike grusomheter. At man da som leser kan leve seg inn i historien, og deretter lukke boken, hjelper kanskje på å bearbeide noe av bekymringen og uroen man ellers opplever.
Torkil Damhaug
Finnes få gode krimbøker
På spørsmål om hva han mener er gode krimbøker, svarer professor Hans Hanssen Skei at det ikke finnes veldig mange virkelig gode krimbøker. Han trekker frem at det er klare grenser for hva som er lov til å gjøre innenfor krimsjangeren.
– Hvis du går utenfor disse grensene kalles det ikke krim, men litteratur, og det er noe annet.
Han trekker frem Torkil Damhaug og Jo Nesbø som dyktige forfattere.
– De er fantastiske fortellere og har en egen forståelse for menneskesinnets dyp.