Infernalsk idiotisk demon-eventyr
FILM: Den nye Hellboy-filmen er så tullete at det nesten blir morsomt. Nesten.
Hellboy
Sjanger: Fantasy / Superheltfilm / Action / Sci-Fi. Skuespillere: Milla Jovovich / David Harbour /Ian McShane. Regi: Neil Marshall. USA, 2019. USA. Lengde: 2 t. Aldersgrense: 15 år.
Man venter seg ikke nødvendigvis noe mesterverk når «Hellboy»-konseptet lives opp igjen, 11 år etter at Guillermo Del Toro leverte sin siste film om den bryske, men kanskje litt misforståtte jaevelungen. Og sånn sett kan man si at regissør Neil Marshall innfrir. Han satser på den vinnende formelen tegneseriehistorie møter elementer fra skrekkfilmens verden i en handlingsmettet actionkavalkade hvor hovedpersonen heldigvis aldri glemmer å vaere tørrvittig. Sånt kan jo vaere fryktelig underholdende, men da bør det ligge en sånn noenlunde engasjerende historie i bånn. Den er det litt vanskelig å finne her, for å si det forsiktig.
Man har i det minste ikke vaert redde for å vaere fullstendig skamløse i valg av tema. Men for all del, hvis man kan flette inn kong Arthur og trollmannen Merlin i en Transformers-film, må det vel kunne brukes i en film om en forvokst halvdemon med superkrefter også.
Det var for undertegnede litt uklart hvordan og hvorfor ting egentlig ble satt i gang, men det er forsåvidt ikke så viktig heller. Det som i hvert fall skjer, er at noen av mørkets aller minst sjarmerende skapninger finner ut at de skal gjenopplive en ond trollkvinne som i sin tid ble partert og begravd av kong Arthur. Dermed må Hellboy kjempe mot det onde, men ikke uten å ha blitt forsøkt ledet inn i fristelse. Alt dette framstår imidlertid bare som en nødvendig rammebetingelse for å få lov til å la demoner og annet ukrutt herje i verden mens kroppsdeler, innvoller og blod flyr i absolutt alle retninger. Det blir faktisk ganske monotont i lengden.
David Harbour (sheriffen i «Stranger Things») er en god arvtaker til Ron Pearlman i tittelrollen, han har god komisk timing og sarkastisk avstand som kler figuren godt. Men dette blir likevel aldri noe mer enn fullstendig tøysete popcorn-underholdning som antakelig er glemt idet de slår på lyset i kinosalen.
Man har i det minste ikke vaert redde for å vaere fullstendig skamløse i valg av tema.