Institusjonsbarnevernet i endring
KRONIKK: Det bor rundt 1000 barn på institusjon i Norge. Alle disse barna er forskjellige. Felles for dem er at de er i en vanskelig livssituasjon. Negative livserfaringer i bagasjen gjør noe med deg. Barn som bor på institusjon, skal få oppleve utvikling i livet sitt. Samtidig er en institusjon et hjem. Det er en vanskelig balansegang som krever systematikk, kvalitetsutvikling og trygge og kompetente voksne.
Paradigmeskifte
Profesjonaliseringen av barneomsorgen i samfunnet er et ungt felt. Grufulle historier om fengselsaktige barnehjem og omsorgssvikt av barn i kommunal eller statlig regi ligger der som en skamplett i en ikke altfor fjern fortid. Den gangen handlet barnevernet mest om oppbevaring. Så handlet det om magefølelsesstyrt omsorg og trygge fang. Nå handler institusjonsbarnevernet om kunnskapsstyrt behandling med dokumentert effekt. De siste 20 årene har det skjedd et paradigmeskifte i institusjonsbarnevernet. Vi har fått kvalitets- og godkjenningsordningen, forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon, differensierte institusjoner, brukermedvirkning, samarbeidet med skole og nå behandlende institusjoner.
Det å gi god omsorg og behandling i barneverninstitusjon krever organisering, ledelse og opplaering. Det at det i dag stilles klare krav til forsvarlighet, kunnskapsbasert praksis og effekt av behandling, er faktisk forholdsvis nytt på institusjonsområdet i barnevernet.
Undersøkelse av praksis
Bufdir har gjennomført undersøkelser i alle landets behandlingsinstitusjoner og i et risikobasert utvalg av omsorgsinstitusjoner som indikerer at unge får god omsorg, at ansatte i institusjonene har stort engasjement og at standardisering gir bedre kvalitet. Samtidig viser undersøkelsen at det i flere institusjoner ikke er god nok kunnskap om rettighetsforskriften, at behandlingsmetoder ikke er godt nok integrert, at det flere steder ikke er nok tilstedevaerende ledelse, og at de privat drevne institusjoner oftere har risiko for svikt. Dette er et pågående arbeid. Og det tar tid, selv vi vet hvor skoen trykker.
Barnas behov
Unge i dagens barneverninstitusjoner har sammensatte behov for omsorg og ofte behandling for psykiske lidelser, traumer, relasjonsvansker, rusproblemer og kriminell aktivitet. Det er en stor utfordring for helsesektoren, skolesektoren, kriminalomsorgen og barnevernet å gi disse unge rett hjelp til rett tid. Og det er ikke minst forferdelig vanskelig for barna selv. En høy andel har behov for mer systematisert behandling. Vi vet for eksempel at 76 prosent av alle barn i institusjon har psykiske lidelser de trenger behandling for.
Det er ikke alltid barnevernet lykkes. For innimellom kommer barnevernet for sent inn. Det hender tiltakene er for få, feil eller ikke knytter til seg rett kompetanse. Men redsel for å gjøre feil må ikke vaere til hinder for å tenke nytt.
Det siste året har noen alvorlige enkeltsaker dannet et inntrykk av at unge ikke får god hjelp i barneverninstitusjon. Sannheten er at unge i barneverninstitusjon i stor grad opplever at de er trygge og får god omsorg. Vi er ikke i mål med kvalitetshevingen – det er for mye svikt i rutiner og brudd på lov og forskrift. Men det er ikke overlatt til tilfeldighetene hvordan staten håndterer de mest sårbare barna blant oss.
For mange lovbrudd
I dag er det for mange lovbrudd i barnevernsinstitusjoner. Det er graverende når Helsetilsynet i sitt landsomfattende tilsyn nylig påpeker lovbrudd ved 36 av de 60 institusjonsavdelingene som ble plukket ut etter en risikoog sårbarhetsvurdering. Det er naermere 400 institusjonsavdelingene i Norge, og Helsetilsynet presiserer at de alvorlige forholdene ikke er representative for barnevernsinstitusjoner på landsbasis. Som ansvarlig for det statlige barnevernet og etatstyrer av institusjonene ser vi svaert alvorlig på lovbruddene. Derfor har vi over tid satt i gang ulike tiltak som på sikt vil forbedre barns liv på institusjon.
Omsorgssvikt gir risiko
Det er ikke alle barn det er mulig å hjelpe slik man skulle ønske. Forskning viser at det å leve i utrygghet hos omsorgspersoner kan gi betydelige skader hos barn som kan vaere vanskelig å reparere: y Barn utsatt for alvorlig omsorgssvikt har mer enn dobbelt så stor risiko for sykdom og tidlig død sammenlignet med andre barn. y Vi vet at barn som har hatt barnevernstiltak i oppveksten, som en følge av dette dropper ut av videregående skole oftere enn andre. y Vi vet at barn utsatt for omsorgssvikt har redusert konsentrasjonsevne og kan ha svakere kognitive evner, som kan medføre laerevansker. y Og vi vet at skadevirkninger av omsorgssvikt ofte manifesterer seg i form av atferdsproblemer, psykiske problemer, rusmisbruk og høyt skolefravaer.
Ingen «quick fix»
Det vil ikke vaere mulig for barnevernet å viske ut alle konsekvensene av svikten for alle disse barna. Men vi skal gjøre vårt beste for hvert enkelt barn. For selv om det ikke finnes noen «quick fix» for å hjelpe barn og ungdom med skader etter omsorgssvikt, kan vi med dagens kunnskap og muligheter sette sammen skreddersydde tjenester rundt hvert enkelt barn. Og med et langsiktig arbeid skal vi hjelpe med å bøte på de omfattende skadene barna har blitt påført, og hjelpe dem videre på veien til selvrespekt og tillit til menneskene rundt seg.
Sannheten er at unge i barneverninstitusjon i stor grad opplever at de er trygge og får god omsorg.