– Du får vondt i hele kroppen

SYKLING: av klassikerne» biter seg fast.

– Jeg har ikke likt dette rittet så godt. Det er helt annerledes enn det vi pleier å kjøre. Det er en helt annen belastning på kroppen enn i andre ritt. Det rister, det gjør vondt i armer og hender, ikke bare i beina. Vanligvis er det beina det står på. I Paris-Roubaix får du vondt i hele kroppen, sier Kristoff til Aftenbladet.

Slagmark

Etter tredjeplassen i Flandern rundt sist søndag er han på plass i Frankrike for å prøve å forbedre sine bestenoteringer fra rittet med mange kallenavn. Ett av disse er «helvetet i nord».

Rytterne dundrer over slagmarkene fra 1. verdenskrig. Derav kallenavnet. Og når uhellet først skjer underveis, kan det minne om en slagmark der sykler, ryttere og publikum sauses sammen i en støvsky nord i Frankrike.

– Smertene kommer først de siste 50 kilometerne, kanskje. Da begynner hendene å bli slitne. Jeg har vondt i fingrene og har forsøkt å teipe. Men da har det blitt enda verre der jeg ikke hadde teip. Det beste er å kjøre uten noen ting, bare hansker. Du får gnagsår uansett av hanskene når det er varmt og du svetter. Jeg har forsøkt å ta av hanskene også, men det går absolutt ikke, sier Kristoff og flirer.

– Hvordan arter disse smertene seg?

– Du får sår inne i hånden. Da er det vondt å holde i styret – spesielt når det rister. Og så får du vondt i rumpa etter hvert.

29 brosteinspartier

Det er én ting. En annen er den intense kampen for å sitte i front av feltet for å unngå velt og ha kontroll hvis noe skjer. Spesielt før brosteinspartiene. Det er 54,5 kilometer med brostein fordelt på 29 ulike partier. Og når alle vil sitte foran, da er det ikke til å unngå at det blir velt og uhell.

– Det er veldig nervøst inn på brosteinen. Det er kanskje verst før det første partiet. Da er det «crazy». Og så roer det seg litt. Men i Arenberg kommer vi i slak nedoverbakke og dundrer inn på brosteinen i 65–70 km/t. Mot slutten blir det litt mindre kamp, da er feltet mindre og alt går mer i sakte film, forteller Kristoff.

Ofte legger rytterne seg på utsiden av veien for å få litt jord og grus under hjulene. Da rister det mindre og ruller bedre. Men der står publikum. Risikoen er stor for å hekte seg fast i noe langs veien.

– Det kan skje noe absolutt hele veien. Vi kjører med dekk som skal tåle mer, men folk punkterer hele tiden.

Sagan regjerende mester Kristoff har mange tusen konkurransekilometer i beina i år. Han står med seier i Gent-Wevelgem og tredjeplass i Flandern rundt. Men mangler topplasseringen i Roubaix.

– Jeg føler ofte det går et par mann av gårde, og så sitter jeg i gruppen rett bak og ikke klarer å følge med. Jeg frykter litt at det blir sånn nå også.

Han er kaptein på UAE Team Emirates’ lag, som stiller med tilnaermet samme mannskap som i Flandern rundt. Det betyr at Fernando Gaviria også er på start. Det er også Sven Erik Bystrøm og Vegard Stake Laengen.

– Det blir ofte at hver mann kjører for seg. Så får vi se hvem som er med på slutten.

I fjor vant Peter Sagan. Kristoff veltet og kom i mål som nummer 57, godt over ti minutter bak. I 2017 brøt Kristoff, også det etter en velt.

Jeg har ikke likt dette rittet så godt. Det rister, det gjør vondt i armer og hender, ikke bare i beina.

Alexander Kristoff