Drømmen brister
LEDER: Hvem som vinner valget i Israel kan vaere viktig nok, men for palestinerne er håpet om en egen stat mer og mer urealistisk.
9. april i år gikk statsminister Benjamin Netanyahu seirende ut av valget i Israel, men han klarte ikke å skape et stabilt flertall sammen med de ultraortodokse han var avhengig av. Dermed ble han etter hvert presset til å utlyse et nytt valg, som ble avholdt tirsdag. Den foreløpige opptellingen viser at verken Netanyahu eller hans hovedmotstander Benny Gantz ser ut til å ha flertall.
Men uansett utfall av valget, er det en gruppe som må innse at resultatet ikke har så mye å si. Det er palestinerne som bor på den okkuperte Vestbredden og i Gaza. Håpet om en egen stat er nå så syltynt at det blir et spørsmål om hvor lenge det er noe poeng i å holde det i live.
Netanyahu, som har full ryggdekning hos Trumpadministrasjonen, erklaerte i valgkampen at han akter å annektere Jordan-dalen, og at han vil anerkjenne de ulovlige jødiske bosettingene på Vestbredden som israelsk territorium dersom han får fortsette. Tidligere har Israel, med USAs velsignelse, annektert Golanhøydene. FN kan protestere, men er vingeklippet av vetoretten til USA. Og mektige aktører i den arabiske verden, som Saudi-Arabia og Egypt, virker mindre opptatt av det palestinske spørsmålet.
Palestinerne på Vestbredden er allerede henvist til å leve sine liv i et juridisk ingenmannsland, på små flekker av jord mellom de jødiske enklavene, under streng militaer kontroll. Og i Gaza har ekstremistene i Hamas kontroll. Hamas har ingen planer om å trappe ned aggresjonen mot Israel, fordi det bare er en fortsatt blokade, med påfølgende lidelser for de sivile, som vil sikre dem innflytelse.
Palestinske myndigheter på Vestbredden har på sin side lagt stein til sin egen befolknings byrde gjennom omfattende korrupsjon og interne stridigheter.
Mange jødiske innbyggere i Israel frykter at den ulike fødselsraten mellom den jødiske og den arabiske befolkningen vil gjøre jødene undertallige i eget land. Dette har vaert et sterkt argument for en tostatsløsning.
Uansett hvem som «vinner» valget i Israel nå, viser over 70 års historie derimot at de faktiske forholdene på bakken bare går i én retning. Sjansen for en palestinsk stat er dessverre forsvinnende liten. Et større Israel, der arabere ikke har samme rettigheter som jøder, er derimot et realistisk scenario.