Nå vil Jan Wiig bygge ut hytta med seilskutevrak fra Orre
JAEREN: Fristen er 1. januar i år. Dersom kommunen eller staten da ikke har en plan for et av Norges mest omtalte vrak, vil Jan Wiig låse av lageret, der han i over to år har passet skipsvraket som om det var hans egen store baby. – Jeg vet at ingen har en plan, slår vrakentusiasten fast.
Han var ildsjelen da den staselige seilskuta 21. juni 2017 ble gravd opp fra den sørlige enden av Orrestranda i det som ble en stor folkefest. Flere hundre personer fulgte operasjonen. Saken gikk landet rundt. Jan Wiig hadde snekret sammen et helt underholdningsprogram, og utgravingen, ledet av Stavanger museum, skjedde til toner fra både munnspill og trekkspill.
Opp av sanden kom en ti meter lang og fire meter brei del av det som antas å vaere «Chieftain», en seilskute som ble bygd i tre i Dumbarton i Skottland i 1837. Den var 104,7 fot lang, 23 fot brei og hadde tre master. Men kom ut for tykk skodde og forliste på Orre 11. november 1881.
Fikk ny havn på tomatgartneri Etter å ha ligget der på Norges lengste sandstrand i 136 år, ble vraket med kyndig anvisning fra museets folk flyttet hjem til Jan Wiig, der det siden er lagret på familiens gartneri. Wiig sørget i et halvt for at vrakdelene mange ganger i uken ble dekket av konserverende vaeske. Og siden har han sørget for gratis oppbevaring. Nå er tålmodigheten slutt.
– Mitt største ønske er at skipet får en fast plass her i Klepp, men når ingen ting skjer, må jeg gjøre noe selv, forklarer han fra basen sin.
Bor i hytte, innredet som båt Han bor i sitt eget museum i første rekke mot Jaerhavet. Det som var en liten hytte på sjøgården er blitt bolig, innredet som en båt. Den lille byssa har egen skipsklokke. Rett bak ligger lugaren, der han sover, og stua er som en kapteinslugar med store skinnmøbler, malerier og effekter fra livet på sjøen. Hver centimeter av veggene er dekket. Mye av taket også. Det meste er lokalt. Mye har skjedd rett utenfor vinduene. Her er skospenner etter folk som har omkommet, krittpiper og mye mer.
Nå tilbyr han seg å kjøpe selveste «Chieftain», slik at vraket blir en del av denne ramsalte basen. Han vil bruke materialene til å bygge en hagestue på 25 kvadratmeter, rett ut fra hytta i sør.
Jaeren ble bygget med forlis
– Jeg vil bygge som folk bygde før - med vrakdeler. Og her skal folk få følelsen av å sitte inne i et lasterom med ekte spant og se ut mot Jaerhavet, viser Jan Wiig.
Han kan på søndager eller andre dager ta grupper på besøk, og fortelle om alt det dramatiske som har skjedd utenfor vinduene fra det som også er tenkt å bli som et minnesmerke for «Chieftain».
Alt haster. I januar i år fikk han påvist kreft. Han har gjennomført to operasjoner og tøffe cellegiftkurer, og var langt nede. Han planla sin egen begravelse og sin egen dødsannonse.
– Slike ting, som å redde dette vraket, holder meg oppe, sier 65-åringen, viser fram de gamle delene og spør: - Hvordan skal de unge få vite om det som skjedde på Jaeren, hvis vi ikke tar vare på en slik skatt. Se spantene er helt fine etter alle disse årene.
Han medgir at han er ekstra utålmodig etter å skaffe en havn for skipsvraket. Dessuten trenger