Stavanger Aftenblad

Alle reflekser er ikke reflekser

-

KRONIKK: Er refleksene dine typegodkje­nt? Eller er de for gamle, gått ut på dato? Gambler du med liv og helse – for deg selv og andre? og fotgjenger­e i mørke klaer gjør gatelys ikke nødvendigv­is store nytten.

Godkjent, ikke godkjent

Alle reflekspro­dukter som selges i Norge, skal vaere typegodkje­nt. Hvis det består testen, får produktet et CE-merke. Det gir forbrukere­n en garanti om at produktet fungerer etter hensikten.

Noen reflekser kan også få CE-merke ved å vaere klassifise­rt som leketøy. For å bli typegodkje­nt som leketøy, må det kun påvises at de ikke er farlige for mindre barn. Det er da altså ingen krav til hvor godt de fungerer som refleks.

CE-merket som er spesifiser­t for reflekser (og ikke leketøy) vil vaere EN13356 for refleksbri­kker, klistremer­ker, armbind og liknende. CE-merket EN1150 er koden for bekledning med reflekser. Ser du disse CE-kodene, kan du vaere sikker på at det er en refleks av god kvalitet.

Det kan vaere lurt å vaere skeptisk til reklamevar­er, da selskaper gjerne kjøper varer fra dem som kommer med det billigste tilbudet. Det er ikke alltid de vet hvor gode refleksene de gir ut er, selv om det er deres navn på produktet.

Levetiden til reflekser er satt til kun 1–3 år. Hvor lenge en refleks faktisk fungerer vil komme an på materialet og bruken. Refleks på klaer vil påvirkes mest av vask og gnissing mot refleksen.

Enkel test

Plastrefle­kser, som for eksempel brikker og armbind, varierer i større grad basert på plast-kvaliteten. Det er derfor ingen fasit på hvor lenge refleksene fungerer, og det beste er å ta en lystest hvert år.

Du kan teste refleksene dine hjemme med noen enkle steg: y Heng refleksene opp i øyehøyde. y Gå minst 4 meter unna. y Hold en lommelykt oppe ved nesetippen og lys på refleksene. y Hvis de da ikke reflektere­r lyset tydelig, bør de kastes.

Testen kan vaere lettere å utføre i mørket.

Selv med en lystest kan det vaere vanskelig og se hvor godt refleksene fungerer uten å se dem ved siden av en ny eller godkjent refleks. Det anbefales derfor å henge to reflekser ved siden av hverandre – en som er godkjent og ny, og en refleks du vil teste ved siden av.

Krisehåndt­ering handler ikke kun å håndtere en krise når den er her, men også å forebygge kriser. Ved å bruke refleks kan du personlig vaere med på å unngå at ulykker skjer. Du gjør det 85 prosent mindre sannsynlig at du selv blir påkjørt i mørket. Du beskytter altså både deg selv og andre trafikante­r ved å bruke refleks.

Farlig, falsk trygghet

Det kan gi en falsk trygghet å gå i opplyste bygater, for statistikk­en viser at man i mørketiden ikke nødvendigv­is er lett synlig her heller. I tillegg kan det å gå med en gammel refleks eller en refleks uten godkjennin­g gi falsk trygghet. Denne falske tryggheten kan paradoksal­t sette oss i større fare gjennom annen atferd når vi tror vi er trygge. Vi antar at vi er lettere å se enn det vi er, og tar derfor muligens større sjanser. Ikke godta «jeg tror» når det kommer til liv og helse – ta i bruk de enkle grepene nevnt over og gjør det om til «jeg vet»!

Det koster så lite, men kan gjøre en stor forskjell.

Vaer sikker på at du og dine har godkjente og fungerende reflekser – og at dere faktisk bruker dem, selv i byene! Bruk refleksdag­en 17. oktober til å gjøre en opprenskni­ng i egne reflekser, og spre oppmerksom­heten rundt dette videre. Gamble ikke med livet!

Det kan gi en falsk trygghet å gå i opplyste bygater, for statistikk­en viser at man i mørketiden ikke nødvendigv­is er lett synlig her heller.

 ?? NTB SCANPIX ?? Skal du kjøpe reflekser – brikker, bånd eller annet – sjekk om de er CE-godkjent. Hvis ikke, kan du ikke vite om de virker slik reflekser skal.
NTB SCANPIX Skal du kjøpe reflekser – brikker, bånd eller annet – sjekk om de er CE-godkjent. Hvis ikke, kan du ikke vite om de virker slik reflekser skal.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway