Pasientens helsetjeneste – en motivert seksåring
HELSEPOLITIKK: Denne uken feirer regjeringen sin seksårsdag. Pasientens helsetjeneste, Høyres fremste hjertesak innen helse, har dermed nådd skolealder.
Bent Høie
Pasientens helsetjeneste høres kanskje selvsagt ut: Hvem skulle helsetjenesten ellers vaert for? Men motsatsen – systemets helsetjeneste – er dessverre helt reell. Der mennesker inndeles i diagnoser og kroppsdeler fremfor å ses på som en helhet, der beslutninger tas om pasienten, uten at de har noe saerlig de skulle ha sagt, og der behandlingen skjer stykkevis og delt, med lange ventetider.
Ikke lommeboken som avgjør
Høyres og regjeringens viktigste prioriteringer har vaert å redusere ventetidene og prioritere rus og psykisk helse høyere. Å sikre at pasientenes stemme blir hørt på alle nivåer – fra møtet mellom behandler og pasient, til store beslutninger på nasjonalt nivå. En helsetjeneste der ingen beslutninger blir tatt om meg, uten meg. Å innføre Fritt behandlingsvalg, som gjør at det ikke er lommeboken din som avgjør om du skal få velge andre løsninger enn det offentlige.
Resultatene har ikke latt vente på seg. Ventetidene på sykehusene har gått ned med 16 dager. For ruspasienter har ventetidene gått ned med 34 dager – mer enn en halvering. Vi har innført pakkeforløp for kreft, psykisk helse, rus og hjerneslag. Det økonomiske målet for Opptrappingsplanen for rusfeltet på 2,4 milliarder kroner blir overoppfylt i 2020. Siden 2016 har det vaert en vekst på naermere 2500 årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. I 2016 var det 42 prosent av rusavhengige som ikke hadde aktiviteter i løpet av dagen. Nå er dette tallet nede i 28 prosent. Antall rusavhengige som mangler bolig har gått kraftig ned.
400 flere psykologer
Vi har fått på plass krav om psykologkompetanse i alle kommunene, og sørget for at kommunene har mer enn 400 flere psykologer nå enn i 2013. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har blitt styrket med over 1,3 milliarder kroner, noe som blant annet ført til over 650 flere helsesykepleiere i Norge enn da vi tok over. Kvalitetsreformen Leve hele livet, som skal forbedre det aller viktigste i eldreomsorgen, rulles nå ut i alle landets kommuner.
Selv om mye er oppnådd gjennom seks år, kreves det fortsatt en stor innsats for å nå visjonen om pasientens helsetjeneste. Vi skal derfor utvide pakkeforløpene til å nå flere pasientgrupper, og har pekt oss ut de gruppene som dessverre fortsatt opplever å sendes frem og tilbake i systemet. Derfor skal det lages pakkeforløp for muskel/skjelett, smerte, utmattelse, ADHD og for kreftpasienter i tiden etter at de har kommet hjem. Ventetidene skal ytterligere ned – fra 58 dager i dag, til 50 dager innen 2021.
Behandlinger skreddersys Persontilpasset medisin vil gjøre at flere behandlinger skreddersys til den enkelte i fremtiden. Det er en utvikling den norske helsetjenesten ikke er godt nok forberedt på, og som vi må jobbe enda bedre med. Vi skal gjennomføre rusreformen, slik at rusavhengige får hjelp i stedet for straff. Vi skal gjennomføre Likeverdsreformen, som skal gjøre hverdagen enklere for familier som skal ha eller har barn med behov for sammensatte tjenester. Vi skal holde trykket på pasientens netthelsetjeneste, slik at det i fremtiden skal vaere like enkelt, sikkert og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, som det i dag er å bruke nettbank.
Kommunene og sykehusene må gå fra parter til partnere. De må jobbe sammen om å løse pasientenes utfordringer, heller enn å sende dem frem og tilbake som kasteballer. Det er en nøtt som skal løses i neste Nasjonal helse- og sykehusplan, som kommer senere i høst.
Arbeidet er godt i gang
Pasientens helsetjeneste har gått fra å vaere Høyres og regjeringens visjon, til å vaere en visjon det jobbes med i hele helsetjenesten. Dette er en grunnleggende endring som tar tid. Arbeidet er godt i gang, og det er en motivert og livsglad seksåring som starter på en ny epoke.