Norge serverer kjøttkaker, samiske dikt og barnebøker. Men hva vil folk egentlig ha?
FRANKFURT: – Jeg tror tyskere er veldig interessert i bøker fra utlandet, både USA, England og de nordiske landene, sier tysk bokforhandler. – Folk spør etter bøker de har hørt om på radioen eller lest om i avisen. For eksempel Karl Ove Knausgård eller Per Petterson, sier Susanne Petzel. Hun står og selger norske bøker oversatt til tysk utenfor den norske gjestelandspaviljongen på bokmessen i Frankfurt. Selv om rommet innenfor er fullt av politikere, forfattere, agenter og forleggere, er det også andre som kikker innom messen for å få med seg litt av programmet.
– Men hvilke norske bøker er det tyskerne vil ha nå?
– Folk kjøper litt av alt så langt. Noen har hørt forfatterne på scenen der inne, og så kommer de ut hit for å kjøpe boken hvis det var noe de likte, sier Petzel.
Håper på islandsk effekt
En av dem som har gjort akkurat det, er Filippo De Esteban. Han er på messen sammen med kona Soffia Gunnarsdottir, som jobber ved den islandske ambassaden.
Selv om de hørte poeten Knut Ødegård på norsk, gjorde fortellingen og teksten på skjermen såpass inntrykk at de valgte å ta med et eksemplar av diktsamlingen Tida er inne hjem.
– Språket hans og måten han snakket på var veldig imponerende, sier De Esteban, som aldri hadde hørt om Ødegård før.
Det hadde Gunnarsdottir, som følger ekstra godt med på nordisk litteratur. Saerlig etter at Island var hovedlandet på messen i 2011.
– Jeg følger med på alt som er knyttet til Island, men også Norge. Jeg var litt skeptisk da Island var hovedland, men vi fikk veldig mye publisitet og et image som litteraturnasjon. Forhåpentlig får Norge samme effekten, sier hun.
Kjøttkaker og fantasimøbler Det er ikke så vanskelig å skjønne at vi er ved den norske paviljongen. I etasjen under serveres kjøttkaker og skolebrød.
Inne i det store rommet er norske bøker utstilt på en rekke store «fantasimøbler». I et hjørne forklares norsk litteraturpolitikk til tyskerne. På hovedscenen leses samiske tekster.
– Jeg har ikke hørt om noen norske forfattere, tror jeg. Er det noen spesielt kjente? spør Friederike Nottrolt. Hun er på bokmessen sammen med tre klassevenninner for å motta en pris for en artikkel de skrev i skoleavisen.
Bordet de står ved er fullt av Kielland, Undset og Ibsens bøker.
– Jo, denne har jeg faktisk lest, sier Paula Tauber. Hun tar opp Ibsens Fruen fra havet.
– Den var pensum i fjor. Av de bøkene vi måtte lese, var den en av de mer interessante.
Selger mye barnebøker
Flere av messedeltagerne er også bokhandlere som skal orientere seg i markedet. Iris Hunscheid leder den tyske foreningen for uavhengige bokhandlere. Hun har sett seg ut en barnebok av Bjørn Rørvik.
– Disse er så fine, og barna elsker tegningene! Denne selger vi mye av, sier Hunscheid.
Hun er på messen for å snakke med oversetteren av Bruksanvisning for Norge, som skal presenteres i bokhandelen hennes senere i høst. Hun selger mye av norske forfattere, som Maja Lunde, Lars Mytting og selvfølgelig Jo Nesbø.
– Jeg tror tyskere er veldig interessert i bøker fra utlandet, både USA, England og de nordiske landene. Selv er jeg veldig glad i skandinavisk litteratur som beskriver forholdet mellom mennesker og natur, det er veldig spesielt.
– Selv om hundrevis av norske bøker oversettes til tysk, er det ganske få tyske bøker å lese i Norge. Hvorfor er det sånn?
– Det er nok et tettere forhold mellom Norge og engelsk og amerikansk litteratur. Tysk litteratur har ikke et like godt rykte alle steder i verden, den sees nok på som litt kjedelig og streng. Men det er ikke sant, i alle fall ikke nå lenger.