Kurderne er tett forbundet med Erdogans dødsfiender
SYRIA: De syriske kurderne har aldri lagt skjul på sine naere bånd til den tyrkiske organisasjonen PKK. Siden 2015 alene er nesten 5000 tyrkere drept i kamper mellom PKK og Nato-landet Tyrkias haer. Likevel ble kurderne USAs og Europas naermeste allierte. I årevis har Tyrkias president, Recep Erdogan, kritisert vestens naere allianse med de syriske kurderne langs den flere hundre kilometer lange grensen mellom Syria og Tyrkia.
Det strategisk viktige Nato-landet med alliansens nest største haer bruker kun én betegnelse på de syriske kurderne som de nå kjemper mot på det sjuende døgnet: terrorister.
For Tyrkia er de syriske kurderne terrorister og en del av den militante tyrkiske opprørsbevegelsen PKK, som har tusenvis av tyrkiske liv på samvittigheten. Et PKK som også i årevis har stått solid plassert på EUs egen terrorliste.
Likevel har de øvrige 28 medlemmene av verdens sterkeste militaerallianse, inkludert Danmark og Norge, aldri brukt «t-ordet» om soldatene fra YPG, som mer enn noen andre har bidratt til den foreløpige seieren over Den islamske staten. Tvert imot er kurderne blitt fremhevet som effektive, modige og offervillige soldater som ikke bare har kjempet sin egen sak mot IS, men også vestens.
Nato og kurderne
Danmarks tidligere forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen (V) har beskrevet YPGs soldater og Tyrkias soldater slik:
– Det er de menneskene som tok de tunge løftene som nå ofres. Det var kurderne som kjempet fra gate til gate i Mosul og Raqqa. De led enorme tap, men rykket likevel fremover og bevarte moralen.
Umiddelbart virker dette underlig. Hvordan kan noen vaere helter for 28 Nato-land, men terrorister for land nummer 29?
Det korte svaret er at i sikkerhetspolitikken skygger de overordnede strategiske målsettingene over alle ubehagelige kjensgjerninger, gråsoner og forbehold.
I Syria har vesten dessuten hatt god bruk for YPG, uansett tyrkernes raseri. Da Den islamske stat(IS) konsoliderte sitt redselsregime i kalifatet i 2014-15 var situasjonen kritisk. Alle forsøk på å skape en sterk syrisk-arabisk allianse mot både IS og diktatoren Assad gikk i oppløsning. Dermed var det bare én realistisk måte å seire over de ekstreme islamistiske krigerne på. Den løsningen het YPG.
YPG-militsen er den vaepnede grenen av den sterkeste kurdiske politiske bevegelsen i Syria, PYD, som dermed har kontroll med militsen.
I et forsøk på å berolige Tyrkia og unngå å støtte en kurdisk styrke alene, dannet man Syrias demokratiske styrker (SDF). De kurdiske soldatene utgjør 80 prosent av alliansen, men også arabiske og turkmenske militser har funnet veien til SDF. Dette skulle blant annet gjøre samarbeidet mer spiselig for Tyrkia. Uten hell, forklarer David Vestenskov fra danske Forsvarsakademiet.
– Det er absolutt svaert tette forbindelser og en felles ideologi. Det er ingen tvil om at det er overlapp mellom de to bevegelsene i ledelsen og mellom de militaere gre