Handling eller bare fagre ord, fylkesordfører?
KRONIKK: En betent, langvarig veisak på Karmøy blir en test på om fylkeskommunen, både som veiutbygger og planmyndighet, i praksis vil følge opp samarbeidsavtalen mellom Ap, KrF, Sp, MDG og Venstre. Den fylkespolitiske samarbeidsplattformen for 2019– 2023 gir håp om en grønn vår i Rogaland. I plattformen kan vi blant annet lese at «FNs 17 baerekraftsmål skal legges til grunn for all planlegging i fylkeskommunen og ambisiøse klimamål er avgjørende for fremtidige generasjoner» (vår utheving).
En test på hvorvidt fylkespolitikerne nå mener alvor, eller om dette bare er fagre ord, får vi i begynnelsen av desember. Da kommer trolig styringsgruppen i Haugalandspakken, hvor fylkesordføreren er leder, til å avgjøre hvilke prosjekter som må kuttes ut eller nedskaleres på grunn av den anstrengte økonomien i bompengepakken.
Truede fugler og våtmarker
Ett av prosjektene som kan bli nedskalert, er den mye omtalte omkjøringsveien (del av fv. 47) rundt Åkrehamn på Karmøy, et prosjekt som i 2012 ble stanset av Miljøverndepartementet fordi de mente at prosjektet ville «ha for store negative følger for nasjonalt og regionalt viktig naturmangfold, jordbruk, friluftsliv og landskap». Siden den gang har prosjektet vaert ytterligere tre (!) ganger til behandling i Kommunaldepartementet (den tredje behandlingen pågår nå) – siden flertallet i Karmøy kommunestyre ikke tok et nei for et nei.
Omkjøringsveien er et prosjekt som vil gå ut over minst fem truede fuglearter: vipe, svartstrupe, storspove, sanglerke og hubro (Rogalands beste hubroterritorium?). Veien vil gjøre beslag på 103 dekar dyrka mark, 66 dekar innmarksbeite og 70 dekar utmarksbeite, i tillegg til at ytterligere ca. 750 dekar dyrka mark blir inneklemt mellom ny vei og eksisterende bebyggelse, og dermed trolig vil bli omregulert før eller senere – i hvert fall om vi skal tro Karmøys ordfører.
Veien vil også påvirke turområdene, kystlyngheia og Heiavatnet naturreservat negativt, og den vil endre hele kulturlandskapet øst for Åkrehamn betydelig.
Trafikk og trafikksikkerhet
Veiens nytteverdi er høyst usikker og diskutabel. Gjennomgangstrafikken gjennom Åkrehamn utgjør kun 1 av 7 biler (ca. 2000 pr. døgn), noe som selvsagt vil bety at mye av trafikken i Karmøys største handelssenter vil bli vaerende, selv om veien blir bygget.
Omkjøringsveien er et prosjekt som også kun legger opp til økt privatbilisme, og som ikke medfører bedre forhold for myke trafikanter på Åkrehamn (noe som trengs!) – annet enn at en ukjent mengde biler vil forsvinne fra sentrum.
Når man også legger til at tilførselsveiene til omkjøringsveien delvis vil gå gjennom eksisterende boligfelt – der eksisterende veier ikke vil bli opprustet – kan man med rette spørre seg om ikke omkjøringsveien heller vil føre til det motsatte av bedret trafikksikkerhet.
Når man i tillegg vet at det finnes alternative løsninger som er mye rimeligere og som ikke er i konflikt med verken matjord, truet natur og turområder, og som i hovedsak går ut på å forlenge og knytte sammen eksisterende veinett – slik at ikke all trafikken må sluses gjennom sentrum (slik tilfellet er i dag) – fremstår det mildt sagt veldig lite tillitvekkende hvis omkjøringsveien overlever den forestående kuttrunden i desember. Da også med tanke på at en realisering av omkjøringsveien vil medføre at andre fornuftige samferdselsprosjekter på Haugalandet vil ryke – for eksempel den nye veien mellom Haugesund og Sveio (Fagerheim–Ekrene), som blant annet vil gi skolebarn og andre myke trafikanter betydelig bedre forhold.
Endringer i politikken
Da omkjøringsveien først ble planlagt for ti år siden, var kun én av Karmøys 45 kommunestyrerepresentanter imot prosjektet. Etter høstens valg er 30 prosent av representantene nå mot prosjektet (MDG, Venstre, Frp, SV og det meste av Sp). Høyres ordførerkandidat har også uttalt at det, av økonomiske årsaker, ikke er gitt at han og Høyre kommer til å støtte prosjektet hvis Kommunaldepartementet kommer frem til at det skal bygges en 500 meter lang miljøtunnel av hensyn til hubroterritoriet.
Nå er det på tide at fylkeskommunen, både som veiutbygger og planmyndighet, tar til fornuft og får på plass en miljøvennlig løsning for Åkrehamn. Noe annet vil uten tvil bryte med følgende formuleringer i samarbeidsavtalen: «Matjord er en avgrenset ressurs og uerstattelig ressurs som krever et sterkt jordvern med tanke på matvaresikkerhet i tråd med regionalt jordvernmål. […] Naturen og det biologiske mangfoldet skal tas hensyn til, og vi skal ha en nullvisjon for nedbygging av matjord og oppfylle vedtatt jordvernstrategi.»
En samarbeidsavtale forplikter til praktisk politikk – ellers er den ikke mye verdt.
En samarbeidsavtale forplikter til praktisk politikk – ellers er den ikke mye verdt.