Planteverngifter og medisiner verre enn plast og alger?
MILJØ: Plast i havet og algeoppblomstringer er kjente utfordringer i hav og sjø. Mindre kjent er cocktailen av legemidler og plantevernmidler som kan vaere verre.
Magne O. Sydnes
«Miljøklemma» var tema for årets Forskningsdagene 18.-29. september, i regi av Norges Forskningsråd i samarbeid med lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner rundt i det ganske land. Stort bedre overskrift for å favne om det vi føler når vi tenker på de utfordringen vi står overfor innen klima og miljø både til lands og til vanns, kunne ikke vaert valgt.
Mikro- og makroplast, samt alger Dersom vi nå dykker ned i havet, der en del av min forskningsaktivitet er sentrert, har vi som kjent åpenbare problemer relatert til plast og mikroplast (plastpartikler). Alle vet at makroplast (plastposer osv.) har tatt liv av dyr som lever i eller ved havet, og det er estimert at plast i og langs havet tar livet av 1 million sjøfugl i året. Konsekvensen og omfanget av mikroplast i havet arbeides det iherdig med å få gode data på. Lett er det ikke, – men uansett, plast hører ikke hjemme i naturen, så positivt er det i alle fall ikke.
Et annet problem som folk langs kysten kjenner godt til, er algeoppblomstringer som kommer fra tid til annen. Seinest tidlig i sommer slet deler av Nord-Norge med alger i uante mengder som tok livet av oppdrettsfisk. Algeoppblomstringene som kommer og går med uregelmessig rytme, skyldes opphoping av naeringssalter i havet sammen med gunstige vekstvilkår, slik som høy nok temperatur i vannet og lysmengde. Ofte er naeringsopphopning i havområder et resultat av menneskelig aktiviteter. Så her blir vi straffet for egne synder.
Medisiner og plantegifter
Et problem som har fått mye mindre fokus i mediene, men som absolutt er i søkelyset blant forskere rundt omkring i verden, er den cocktailen av legemidler og plantevernmidler som er i ferd med å bygge seg opp langs kysten rundt de mest befolkningsrike delen av verden.
Dette har muligens mer dyptgripende konsekvenser for livet i havet enn det plast og mikroplast i havet har. I analyser av skjell og fisk som er fanget langs kysten av storbyer, finner forskere et helt apotek av legemidler og et arsenal av plantevernmidler. Riktig nok i små konsentrasjoner, men konsekvensen for fisken og skjellene som forbindelsene finnes i, er ikke godt forstått.
Konsekvensen for mennesker som har slik sjømat som føde, er heller ikke god forstått, men vi takler det nok mye bedre enn hva de fleste marine artene gjør.
Tiltak
Det fine er at det er mulig å gjøre noe med mye av dette! Både som enkeltperson og som samfunn. Som enkeltperson kan en levere ubrukte legemidler til apoteket for destruksjon istedenfor å dumpe det i do og trekke ned. Og som samfunn må vi få på plass enda bedre renseanlegg for avløpsvann som også bryter ned legemidler og husholdningskjemikalier mer effektivt. Mye av teknologien finnes og noe må utvikles.
Vi kjemikere som bygger molekyler, kan også hjelpe til her. Ved å bygge inn kjemi i nye legemidler som gjør at de lettere brytes ned etter bruk, kan vi vaere med på å gjøre rensingen av avløpsvann enklere og mer effektiv. For et moderne samfunn kommer ikke utenom en del kjemikaliebruk, enten det er legemidler eller husholdningskjemikalier.
Eksempelet ozon
I en relativt dyster miljødebatt er det også viktig å få frem at forskning som bringer fakta til torgs virker. Ozonlaget, som beskytter alt liv på jorden fra farlige UVstråler, var lenge på sterkt nedadgående over polpunktene. Ozonhullene over polene vokst og vokste, og vitenskapsfolk ropte varsko om at noe måtte gjøres. Den trenden er nå snudd, og ozonhullene blir mindre og mindre.
Dette viser at vi kan dersom vi vil. Forskning over mange år fant frem til hvilke stoffer som skadet ozonlaget, og det kom på plass en internasjonal avtale, Montrealprotokollen i 1987, som innebar at de ozon-ødeleggende stoffene ble faset ut og erstattet med nye mer miljøvennlige alternativer.
For å løse mange av utfordringene vi står ovenfor er det gode kunnskaper i realfag som ligger i bunnen, sammen med en god porsjon kreativitet.