Hardt mot hardt i handlingsrommet

FRIPENN: Handlingsrommet bør bli det nye stamstedet for norske statsråder på tur til Brussel. og andre artefakter fra en tid og et system som er på hell. Og hun bør sørge for informasjonsplakater som forteller at systemet ble undergravet av folk som egentlig skulle arbeide for det vi engang uten blygsel omtalte som fellesskapet.

Byggherre for Nasjonalmuseet er Statsbygg.

Bring

På E18, som går i tunnel under museet, passerer daglig et stort antall grønne trailere. De er på vei til Stavanger, Sandefjord eller Mo i Rana. Varene skal til norske bedrifter, men sjåførene er gjerne rumenere, serbere eller andre østeuropeere. De er ansatt i Bring Trucking, et selskap registrert i Slovakia. Sjåførene kjører Norge rundt på slovakisk lønn på snaut 34 kroner timen, en sjettedel av den norske.

Bring Trucking eies av Bring Cargo AS, som igjen eies av Posten Norge. Vår alles Posten.

Den norske lastebilsjåføren med trygg norsk lønn og gode arbeidsvilkår kan snart stå i en monter for seg selv i museet, sammen med den norske maleren og etter hvert også den norske bygningsarbeideren.

Private

Staten er ikke alene om å undergrave den norske modellen. Det finnes mange tyver på samme marked, det moderne private naeringslivet blir avslørt ukentlig. Denne uken kom meldingen om at XXL «inviterte» de ansatte til å jobbe gratis – eller dugnad, som de kalte det – på selveste 1. mai. Slik feirer vi arbeidernes internasjonale solidaritetsdag hos oss: Vi jobber gratis, i solidaritet med aksjeeierne. Igjen er ironien så overveldende at den bare kan overleve i virkeligheten, i kunsten stilles høyere krav.

Det var samme selskap som praktiserte en personalpolitikk der ansatte som kom for sent på jobb eller ikke nådde ukens salgsmål, måtte ta armhevinger foran sjefen. Det hadde de ikke måttet gjøre om de hadde fagforeningsbok og tillitsvalgte.

Det nye arbeidslivet, enten det består av underbetalte og overarbeidete østeuropeere, eller like underbetalte og overarbeidete norske ungdommer, er stort sett uorganisert. To generasjoners arbeid for avtaler og sikkerhet smuldrer bort, og den nåvaerende regjering veksler mellom å vaere likegyldig og godt fornøyd.

EU/EØS

I et fortvilet, men også forbannet, forsøk på å unngå å bli museumsgjenstander, vedtok Fellesforbundet onsdag et krav om å få utredet hva vi kan gjøre innenfor EØSavtalen for å sikre et skikkelig arbeidsliv, og hvilke alternativ vi har til avtalen.

Den utredningsoppgaven kan lett havne på bordet til statsminister Jonas Gahr Støre om to år. Han har tidligere sagt at det er som å be sin kone gjennom 30 år vaere med på en utredning av alternativ til ekteskapet. Allegorien er treffende. Vi ser jo at EU ikke tar lett på dem som gjerne vil prøve singellivet. Boris Johnson likner en mann som har måttet gi fra seg både hus, hytte og bikkje i skilsmisseforhandlingene, og som i tillegg for sent oppdaget at han er betydelig mindre populaer på Tinder enn han trodde.

Det var nok derfor Støre pustet så lettet over at Fellesforbundet ikke vil åpne den Pandoras krukke som en oppsigelse av avtalen vil vaere. Etter at avstemningen var over, sa han at budskapet fra landsmøtet er et «veldig klart krav om ei opprydding i norsk arbeidsliv». Det kravet bør Arbeiderpartiet innfri så snart de kommer tilbake til makten.

Og de må gjerne begynne i Brussel. Den norske delegasjonen, som ligger like over gaten for kommisjonsbygningen, bør kalle det største møtelokalet for Handlingsrommet. Der bør norske forhandlere gjøre seg så høye og mørke som de bare makter. Og de bør inngå allianser med sterke krefter over hele Europa, som vil det samme.

Dernest bør samtlige styreledere for statlige bedrifter av ulik konstruksjon instrueres om at viktigere enn bunnlinjen er solidaritetslinjen. Den skal pinadø ikke på museum.

Følg på Twitter.com/svelle

Arbeidere med bøyd rygg under milliardaerenes speilsal er en symbolikk så overtydelig at enhver kurator ville avvist den som kunst.