Vindkraftens politiske veiskille
KRONIKK: Det er nå den nasjonale vindkraftpolitikken utformes. Den offentlige debatten viser at et behov for avveining av grunnleggende verdier før dannelsen av en nasjonal vindkraftpolitikk. Hvilke verdivalg er nødvendige å drøfte i fremtidig nasjonal politikk?
Norsk vindkraftpolitikk har frem til nå manglet en reell energipolitikk. Det er kanskje fordi vindkraftutbyggingen de første 20 år gikk ganske tregt. Sett i bakspeilet kan de første ti år av norsk vindkraftpolitikk (1998–2008) forstås som et nasjonalt ekspertbyråkratisk felt. Formålet var å fremme en umoden fornybarteknologi og utvikle effektiv planlegging og regulering av vindkraftutbygging og dets konsekvenser.
Det andre tiåret (2009–2019) ble preget av en klimakapitalistisk tankegang. Forutsigbarhet og lønnsomme rammebetingelser skulle fremme en markedsdrevet utbygging av fornybarenergi, som også kunne bidra til å oppfylle nasjonale forpliktelser til EU og FN.
Nå ser vi den plan- og markedseffektive politikken virke. Sammen med teknologisk modning, økt etterspørsel, lønnsomhet og en etter hvert investeringsvillig (utenlandsk) kapital, har vi de siste årene sett en fordobling av utbygd vindkraftkapasitet sammenliknet med de første 20 årene. Derfor er det også på tide med en reell energipolitikk som ikke bare handler om behovet for fornybar energi eller avveining mellom klima og natur, men også om fordeling av goder og ulemper, rettferdige juridiske rammeverk og legitime (lokal) demokratiske planprosesser.
Hovedargumentene
I dette bildet kan det vaere viktig å forstå hvilke drivkrefter og motkrefter som preger politikkfeltet. I forskningsprosjektet WINDPLAN, finansiert av Norges forskningsråd, studerer vi utviklingen av Norsk vindkraftpolitikk.
Vår forskning viser at hovedargumentene for utbygging av vindkraft handler om 1) økt behov for fornybar energi for å møte krav om elektrifisering og globale klimautfordringer, 2) forsyningssikkerhet, 3) stabile kraftpriser, 4) videreutvikling av fornybarnasjonen Norge, 5) grønn industriutvikling, og 6) distriktsutvikling og lokal verdiskaping.
Argumentene mot vindkraftutbygging peker på 1) ødeleggelser av (uberørt) natur, konsekvenser for artsmangfold og sammenhengene økosystemer, 2) ramponering av landskap, den nasjonale naturidentiteten, og forstyrrelser av friluftsliv og rekreasjon, 3) degenering av sted og stedstilhørighet, 4) urettferdig fordeling av goder og ulemper og utenlandsk kolonisering av norske naturressurser, 5) negative konsekvenser for lokal verdiskaping (reindrift, turisme, reiseliv, eiendomspriser), 6) ugjennomsiktig og lite troverdig konsesjonsprosess og 7) manglende (lokal) demokratisk forankring og juridiske rammeverk i forvaltningen.
Disse komplekse verdikonfliktene kan ikke løses gjennom mer effektivitet eller lønnsomhet. De utfordrer selve konsesjonssystemets, verdiperspektivenes og politikkens grunnleggende legitimitet. Svaret ligger derfor heller ikke i å utpeke saerlige områder eller øke statsforvaltningens makt til å gjennomføre utbygging.
Vindkraft er et politisk knutepunkt som krever en grunnleggende politisk debatt for å avklare og avveie viktige hensyn. Helt grunnleggende handler det om å spørre: Er det verdt det? For hva og for hvem?
Hovedutfordringene
Vi peker på fire hovedutfordringer som bør adresseres i den kommende nasjonale vindkraft-politikk:
For det første må selve formålet og behovet for fremtidens vindkraftproduksjon avklares – har vi og i hvilken grad, behov for denne kraften, og hvem har behov for den, klimaet, industrien eller energiforvalterne?
For det andre bør det presiseres hvordan ulike natur, landskaps- og stedsverdier skal vektes i forhold til energiproduksjon i konsesjonsprosessen – hva er viktigst, hva kan vi ofre, og hva bør vi bevare?
For det tredje må eierskap og forvaltning av energiens goder og ulemper lokalt og nasjonalt adresseres – hvem skal tjene på dette, lokalsamfunn, nasjonen Norge eller internasjonale kapitalforvaltere?
For det fjerde bør det utarbeides både juridiske og prosessuelle rammer for planlegging og utbygging som sikrer transparent og demokratisk medvirkning – hvem skal delta i planleggingen og hvem skal beslutte om det skal bygges?
Se på vår energihistorie
Det er med andre ord behov for en reell energipolitikk på vindkraft. Det vil kanskje også kunne skape mer nyanserte diskusjoner om hvilken rolle fornybarenergi skal ha i fremtidens Norge – både lokalt og nasjonalt. Der har Norge, som en gammel energiproduserende nasjon, heldigvis mye historisk tankegods å bygge videre på.