Lovgivning hjelper neppe
LEDER: «Homoterapi» er ikke bare en stor selvmotsigelse og en uting. Virksomheten er i enkelte tilfeller direkte farlig og den framstår som svaert sårende.
Det er likevel ikke sikkert at mer lovgivning kan stoppe dette.
Feil 1: Begreper som «homoterapi» og «konverteringsterapi» indikerer at folk som tilhører seksuelle minoriteter er noen som skal kureres for å bli friske, altså heterofile. Dette er direkte i strid med en helt grunnleggende forståelse av menneskeverdet.
Feil 2: De som holder på med denne terapien er de reneste kvakksalvere. Vi finner dem både i kristne miljøer og i flere andre religioner. Denne ulekre blandingen av religion og terapi skaper mange ulykkelige skjebner. Og feilene er flere.
VG TV har fortjenstfullt satt nytt søkelys på denne virksomheten i en godt laget, om enn sterkt vinklet, serie. Serien viser at skeive blir møtt med utstøtelse fra det religiøse fellesskapet om de lever ut sin seksuelle legning. For mange er det da enklere å ta imot et «tilbud» om homoterapi.
I Stortinget ligger det allerede et forslag fra Ap og MDG om et forbud, mens likestillingsminister
Trine Skei Grande (V) har bestemt at det skal utredes «hvordan praksis som har til formål å endre personers seksuelle orientering eller kjønnsidentitet forholder seg til nasjonal lovgivning og menneskerettigheter».
Mot seg har hun på den ene siden de som mener at det bare er å vedta et forbud, mens regjeringspartner KrF på den andre siden er mot ny lovgivning. Partileder Kjell Ingolf Ropstad sa i Stortinget onsdag at han er mot homoterapi, men at det allerede er forbudt.
Samme dag presenterte Vårt Land tall fra en befolkningsundersøkelse som viser at bare én av ti nordmenn syns det er galt at voksne av samme kjønn har et forhold. Men her skiller KrF-velgerne seg kraftig ut: 64,3 prosent mener det er galt. Det er ikke saerlig spekulativt å tro at Ropstad snakker til disse.
Vi har litt andre grunner enn Ropstad for å vaere skeptiske til et lovforbud. Noe gjelder nettopp avgrensingen mot religions- og ytringsfriheten. Derfor må det blant annet skilles mellom legitim bønn og uakseptabel behandling. Det bør også tydeligere avklares om annen lovgivning allerede gjør slik terapi ulovlig.
Endelig har vi bare begrenset tro på at straff er et egnet virkemiddel for å stoppe denne type uønsket virksomhet. Homoskepsisen sitter dessverre fortsatt dypt i en liten del av befolkningen. Forhåpentlig kan en utredning avklare grensespørsmål, men også lansere andre måter å kjempe mot konverteringsterapien på.
Vi har bare begrenset tro på at straff er et egnet virkemiddel.
Visste du at IKEA har avskaffa jula – og begynt å kalla julefeiringa for «vinterfest»?
Visste du at overformyndarane i MDG vil at folk ikkje lenger skal kunna eta tradisjonell norsk julemat utan å kjenna på skam?
Visste du forresten at miljørørsla går inn for å nedvurdera menneskeverdet, fordi dei er så glade i dyr?
Heldigvis lovar KrF-leiar Kjell Ingolf Ropstad å kjempa med nebb og klør mot at det blir innført eittbarnspolitikk i Norge. Visste du ikkje at dette er eit brennheitt tema i den norsk politikk?
Retorisk grep
Dette er fire eksempel frå dei siste par vekene på det ein innan retorikken kallar ein stråmann. Altså at du tillegg meiningsmotstandarane dine motiv og meiningar dei ikkje har. For så å argumentera mot dei:
30. januar la Frp’s Per-Willy Amundsen ut ein Facebook-post der han «som folk flest» gleda seg til å feira tradisjonell, norsk jul:
«Men det gjør ikke IKEA. De inviterer oss til å pynte til såkalt «vinterfest». Svensk politisk korrekthet kjenner ingen grenser, den bør snarest få offisiell status som parodi på seg selv. […] Hva med deg, holder du «vinterfest» eller skal du feire jul i desember?»
Problemet er berre at IKEA ikkje har