– Nav-ledere vitser om trygdemottakere
STAVANGER: Jo Jenseg, LO-leder i Stavanger og Nav-ansatt gjennom 30 år, mener at ledelsens holdninger til trygdemottakere som mulige unnasluntrere har lagt grunnlaget for Nav-skandalen. HR-direktør Gunhild Løkkevol avviser at det er en ukultur i ledelsen.
Jo Jenseg mener at det var i 2009 han hørte vitsen første gang. Alle ansatte i Nav i Rogaland var samlet i Atlantic Hall, og en fra ledelsen nasjonalt sto på scenen og slo en vits. Den handlet om Jesus som kom tilbake til jorden for å helbrede folk. En nordlending avslo tilbudet fra Jesus om å bli frisk, for da ville han miste trygden sin.
– Det var pinlig å høre på. Siden har jeg hørt flere andre Nav-ledere fortelle den samme vitsen på lignende arrangementer. Det er tydeligvis en vits som går rundt i toppen i Nav, sier Jenseg. Han er leder i LO Stavanger og omegn, har vaert ansatt i Nav og tidligere Aetat i 30 år, der han nå jobber som veileder for ungdom. Han er også hovedverneombud i Nav Rogaland.
– En ting er å fortelle slike vitser på et nachspiel, men på samlinger for Nav-ansatte blir det malplassert. Vitsens budskap er at trygdemottakere helst vil beholde plagene sine, at de aller helst ønsker å få trygd enn å jobbe. Jeg opplever at et flertall av Nav-ansatte ikke har slike holdninger, men dem som har det, får med dette støtte fra øverste hold i etaten. Jeg påstår ikke at hele ledelsen i Nav er gjennomsyret av slike holdninger, men det er den holdningen som virker å vaere sterkest, og som blir signalisert nedover i systemet, sier Jenseg.
Nav kjenner seg ikke igjen Nettopp i Nav, som har samfunnets mest sårbare mennesker som brukere, burde det ofte vaert diskusjoner om holdninger og menneskesyn, mener Jenseg.
– Det skjer i uformelle samtaler og av og til på fagmøter om veiledermetodikk, som jeg deltar på. Men det kommer aldri initiativ til holdningsskapende arbeid fra toppen.
Aftenbladet var første gang i kontakt med kommunikasjonsavdelingen i Nav tirsdag formiddag for å få noen i ledelsen til å kommentere og svare på spørsmål om det Jenseg uttaler seg om. Via kommunikasjonsavdelingen gir HR-direktør Gunhild Løkkevol følgende skriftlige svar:
– Når det gjelder beskrivelsen av Nav, tegner Jenseg et bilde av en ukultur jeg ikke kjenner igjen og som ikke har kommet fram i møter med det sentrale arbeidsmiljøutvalget. Hvis disse alvorlige påstandene er gjengs oppfatning også blant hans kolleger, bør han som hovedverneombud i Rogaland sørge for at arbeidsmiljøutvalget bringer dette videre.
Ifølge kommunikasjonsavdelingen er medietrykket stort for tiden, og ledelsen kan derfor ikke prioritere å gi et intervju.
Mandag 28. oktober ble Nav
skandalen kjent for hele landet, da arbeidsminister Anniken Hauglie, Nav-direktør Sigrun Vågeng og nå avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch fortalte på en pressekonferanse at EØS-reglene var tolket i feil siden 2012. Nav hadde de siste sju årene urettmessig krevd tilbakebetalt penger fra 2400 trygdemottakere. Minst 48 personer var blitt feilaktig domfelt for trygdebedrageri for å ha reist til et annet EØS-land, 36 til fengsel.
Riksadvokaten vurderer nå om ytterligere 31 dommer var feil. Skandalen kan vokse til enda større høyder dersom det viser seg at også andre ytelser enn sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger er omfattet av den feilaktige lovfortolkningen, for eksempel dagpenger. Loven kan ha vaert tolket feil siden 1994.
Overklasseideologi
Svikten har skjedd i mange ledd – i Nav, domstolene, påtalemyndigheten og regjeringsapparatet – i mange år. En enkel forklaring på hvordan det kunne skje, er misforståelser, oversettelsesfeil og feil lovforståelse.
LO-leder og Nav-ansatt Jo Jenseg
mener en forklaring står over alt dette. En overklasseideologi, som han også beskrev i et leserinnlegg i RA tirsdag.
– Jeg satte umiddelbart Navskandalen i sammenheng med overklasseideologien. Gjennom hele historien har det eksistert en overklasse og en underklasse. Folk i maktposisjoner er ikke i stand til å leve seg inn i det livet folk lever. Jeg tror ikke politikere laerer mye om det av å besøke et sykehjem med et haleheng av journalister, sier Jenseg.
I avisinnlegget siterer Jenseg fra fattigloven av 1845: «For Dovenskab, Opsaetsighed mod Foresatte, Kivagtighed, Forvanskning af Arbeidsmaterialier eller andre Forseelser imod god Orden og saedlighed er Bestyrelsen berettiget til at anvende Correctionsstraffe, bestaaende af Faengsel paa Vand og Brød indtil 5 Dage eller i mørk Celle indtil 3 Dage.»
Her var det ingen rettsprosess, ingen forsvarere. I mange, kanskje de fleste, av de feilaktige dommene i Nav-skandalen er det blitt ført såkalte tilståelsessaker. Nav har levert politianmeldelse for trygdebedrageri og den siktede har godtatt tilståelsesdom i avhør hos politiet. I retten har dermed siktede møtt alene mot en dommer, uten forsvarer, for å få saken raskt ut av verden.
– Ordlyden endret seg Fabrikktilsynsloven i 1892 og en ny fattiglov i 1900 ga mer verdighet til de fattige, og utover forrige århundre ble ansvaret for fattigdom i større grad flyttet fra enkeltpersoner. Men etter 1990 mener Jenseg det har skjedd en endring.
– Ordbruken har endret seg. Ansvarlige statsråder begynte å snakke om at trygdede måtte komme seg opp om morgenen. Man snakket om at trygdene ikke måtte vaere for attraktive, sånn at folk valgte bort jobb. Jeg har ikke truffet mange slike trygdede i mine 30 år i Nav og Aetat. Vi er langt ifra der nå, at man får mer i trygd enn i jobb. En jobb er dessuten mye mer enn bare lønn. Folk velger ikke trygd frivillig.
Synet på trygdede og dermed på trygdebedrageri gjør seg også gjeldende i straffenivået, mener Jenseg. BI-professor Petter Gottschalk har tidligere vaert inne på det samme.
– Hvorfor straffer vi trygdebedragere hardere enn skattesnytere for de samme beløpene? De som unndrar skatt, sitter ofte høyere oppe i samfunnet, men også det dreier seg om fellesskapets midler. Jeg har sett undersøkelser som viser at skatteunndragelser totalt sett koster samfunnet ti ganger mer enn trygdemisbruk. Men statens institusjoner er alltid veldig flinke på å snakke om og vise fram eksempler på trygdemisbruk.
– Mener du at maktpersoner har visst om feilen i trygdesakene og bevisst har unnlatt å gripe inn?
– Nei, det har nok heller vaert bevisstløst. Man har ikke tenkt at det har handlet om menneskeskjebner. Hvis dette rammet ens venner, ville praksisen vaert stoppet umiddelbart. Jeg forstår i all fall ikke at ikke alarmen gikk da Trygderetten fra sommeren 2017 sa at Nav praktiserte reglene feil. Eller umiddelbart etter at arbeidsministeren ble informert. Også etter dette ble folk fengslet. Men de hadde ikke et ansikt som vi kjenner. Hvor var empatien? spør Jenseg.