Advarer mot å redusere oljeutvinningen raskt
STAVANGER: Debattantene under LOs olje- og gasskonferanse er skjønt enige: Oljenaeringen er en del av problemet, men også en del av løsningen på klimautfordringen.
Tirsdag starten den to dager lange olje- og gasskonferansen i regi av LO på Clarion hotel i Stavanger. Allerede tirsdag ettermiddag var det duket for panelsamtale.
Deltakerne, Jonas Gahr Støre (Ap), naeringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), LO-leder HansChristian Gabrielsen og NHOleder Ole Erik Almlid tok alle til ordet for at oljenaeringen, og teknologien naeringen besitter, er svaert viktig for at Norge skal klare det grønne skiftet.
– Vi er nødt til å legge til rette for ny aktivitet i olje- og gassnaeringen for å bevare kompetansen. Hvis ikke kommer naeringen til å forvitre. Vi er helt avhengige av kompetansen for å møte utfordringene, sier Røe Isaksen.
Løsningen
De fire i panelet omtalte det som helt feil å sette en dato for når oljekranen skal stenges.
– Stenger vi oljekranen setter vi samtidig en stopper for miljøene som gjør oss i stand til å klare det grønne skiftet. Norsk olje og gass er en del av problemet, men det er også en del av løsningen, sier naeringsministeren og høster applaus i salen.
Jonas Gahr Støre er enig.
– Vi skal ikke avvikle, men utvikle olje- og gassnaeringen. På norske arbeidsplasser har jeg ikke møtt klimafornektere. Alle vet at vi må gjøre noe for å nå målene i Parisavtalen, men vi når ikke målene ved å legge ned en naeringen. I stedet må vi utvikle den, sier Gahr Støre.
Karbonfangst og lagring NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at vi i fremtiden står overfor tre «megautfordringer».
– For det første må vi ha nok jobber, og også nok lønnsomme jobber som sikrer velferdsstaten vår. Dernest må vi sikre at vi har nok kompetanse. Den tredje utfordringen er klimautfordringen. Den må løses, sier Almlid.
Han mener at en storstilt satsing på karbonfangst og lagring (CCS) i 2020 vil bidra til at klimamålene nås.
– CCS kan bli en gave fra oss til verden. Det kommer til å koste, men vi kan her gå foran og vise at det lar seg gjøre. Dette vil skape jobber, sikre teknologisk utvikling og gjøre at vi når klimamålet, sier NHO-sjefen.
Stabile rammevilkår
Det var satt av én time til panelsamtalen, og ytterligere en halvtime til spørsmål fra salen. På et tidspunkt var det flere titalls hender i vaeret.
Fra salen ble det blant annet påpekt at de fire i panelet først og fremst snakket om hva Norge kan gjøre i klimasaken. Det til tross for at det vi slipper ut, som Støre sa det tirsdag, bare er en promille i den globale ligningen.
– Det er i denne teknologien pengene ligger. Vi kan uansett ikke sette Parisavtalen på vent, sier Støre.
På spørsmål om rammevilkår for naeringen, svarer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen følgende:
– Vi må ha stabile rammevilkår. Det er viktig for utviklingen.
– Jeg er optimist, legger han til.
I Jaeren tingrett ble den tiltalte mannen, som da var 18 år gammel, i juni dømt til forvaring, altså fengsel på ubestemt tid, i 11 år etter drapet på den 13 år gamle Sunniva Ødegård i juli 2018. Dette var den tredje forvaringsdommen mot en ung lovbryter i løpet av relativt kort tid, og førte til diskusjoner både blant jurister og samfunnsdebattanter om vi er i ferd med å få en ny rettstilstand, der forvaringsstraff blir vanligere, også for ungdommer.
Det både tror og håper jeg er en feilslutning. Det skyldes rene tilfeldigheter at tre svaert grove drapssaker med unge tiltalte har kommet for retten i løpet av en kort periode. Slike saker er meget sjeldne i Norge, og det vil forhåpentlig fortsette slik.
Det er uansett ingenting, verken i den nye straffeloven, i lovens forarbeider eller i rettspraksis som tyder på en generell oppmyking i adgangen til å dømme unge mennesker til fengsel på ubestemt tid.
Tiltalte i Varhaugsaken var mindreårig, 17 år gammel, da han ble drapsmann.
«Meget snever»
Både lovens ordlyd, uttalelsene i forarbeidene og rettspraksis underbygger hvor strengt vilkåret om forvaring skal praktiseres for barn under 18 år. Ut fra lovforarbeidene og rettspraksis skal adgangen til å idømme mindreårige forvaringsstraff vaere «meget snever».
Dette er også understreket i en avgjørelse i Høyesterett, avsagt i år. Det følger av samme avgjørelse at det må «kreves meget stor fare for at samfunnsvernet ikke vil ivaretas ved alternativ fengselsstraff – større enn det skal til for å idømme forvaring for voksne. Det må «ikke vaere noen realistisk mulighet for å ivareta samfunnsvernet gjennom andre virkemidler enn forvaring.»
Dommen i Jaeren tingrett gjør da også oppmerksom på dette, og inneholder en grundig drøfting av spørsmålet. Retten kom likevel til at det i denne saken er så mange momenter som peker i retning av å bruke forvaring, at det likevel kunne forsvares.
Neppe ordinaer straff
I Gulating lagmannsrett framstår saken i det store og hele slik den gjorde i Jaeren tingrett i vår. Retten skal ta stilling til de samme forklaringene, de samme tekniske bevisene, de samme vitnene.
Dersom retten kommer fram til at tiltalte var strafferettslig tilregnelig da han drepte Sunniva, er det etter min mening lite trolig at tiltalte vil få en tidsavgrenset straff. Det står sannsynligvis mellom forvaring og tvungent psykisk helsevern.
Så dersom tiltalte var tilregnelig, vil flere momenter komme inn i bildet. Det dreier seg om grovheten av forbrytelsen. Og om tiltaltes refleksjoner rundt det han har gjort.
Flere momenter
1. Drapet var saerdeles brutalt og baerer preg av å ha vaert planlagt, til tross for at Sunniva kan ha vaert et tilfeldig offer. Tiltalte hadde ifølge hans egen forklaring bestemt seg for å drepe noen den kvelden.
2. Tiltalte hadde over lengre tid før drapet søkt på nettet etter svaert grovt volds- og overgrepsmateriale. (Hans forklaring om at hans datamaskin må ha blitt hacket, er ikke troverdig). 3. Tiltalte er vanskelig å lese, han kan handle impulsivt og uten forvarsel.
4. Og i etterkant har tiltalte ikke vist saerlig evne/vilje til å ta inn over seg alvorlighetsgraden i det han har gjort, og hvordan dette har gått ut over Sunnivas familie.
Alt dette er momenter som trekker i retning av forvaring, dersom fengsel blir utfallet.
Men det finnes også gode argumenter for at tiltalte vil trenge tett og grundig oppfølgning fra helsevesenet, og for at det beste både for ham selv og samfunnet ville vaere at han tvangsplasseres i psykisk helsevern. Han er i dag tvangsinnlagt ved Stavanger universitetssykehus med en psykoselidelse.