Undersøk den gamle kirketuften på Randabergfjellet!
HISTORIE: I 175 år har minnet etter Jon Torbergsson, kong Magnus Erlingsons mektige lendmann på Randabergfjellet, vaert en overgrodd kirketuft. med Erling Skakkes datter Ragnhild Erlingsdatter. Hun var søster av kong Magnus Erlingsson. og ble oldemor til Magnus Lagabøte.
Jon var en rik lendmann med inntekter fra egen gård, andre eiendommer og kongelig jordegods. Mesteparten av Randaberg var nok hans – det samme gjaldt sannsynlig også Hundvåg. I tillegg kom sikkert mange andre jordeiendommer i vår del av landet, mener historikerne.
Kongens rett til bruk av sine lendmenn i krigstider ble også Jon Torbergssons bane, 26 år gammel. Sammen med Magnus Erlingsson falt han i 1179 i kamp mot birkebeinerne og Sverre Sigurdson i slaget på Kalvskinnet i Trondheim. Det samme gjorde ni andre lendmenn.
Kongens mektige lendmann som engang levde i Randaberg, har fått en sentral sentrumsgate oppkalt etter seg, Jon Torbergssons vei, like ved Randaberg kirke.
Den første kirken
De første skriftlige opplysninger om kirken på Randabergfjellet er fra 1300-tallet, men den var som tidligere nevnt trolig betydelig eldre. Frem til 1633 en stavkirke, som da ble ombygget til en tømret langkirke – 15 meter lang og 82,5 kvadratmeter stor. Frem til rivingen i 1845 tjente den som soknekirke for den nordlige delen av Randaberg.
Dagens isolerte, ugressdekkede forhøyningen og «øya» midt ute på dyrket mark er et av Randabergs aller viktigste vitnesbyrd om kommunens middelalderhistorie. For egen del mener jeg at kirken – med sin sannsynligvis mer enn 800 år lange sentrale funksjon som kirkelig og sosialt møtested for befolkningen i Randaberg – godt kan likestilles med Svarthola (Vistehola) når det gjelder kulturverdi for kommunen.
Bør utgraves
Kirketuften er i dag et automatisk fredet kulturminne som ennå ikke er naermere undersøkt av arkeologer. Skjer det, kan en faglig utgraving av tomten vise seg bli en «skattkiste» med funn av gjenstander og andre funn fra vikingtid og middelalder – og gi ny og hittil ukjent innsikt i Randabergs historie. Neppe noen tok seg bryet med å undersøke hva som skjulte seg under kirkegulvet eller på kirkegården etter rivingen i 1845. Det samme hadde nok vaert utenkelig i dag.
Hvilke utfordringer har Randaberg kommune dag når det gjelder forvaltningen av dette viktige kulturminnet? I vår vedtok kommunestyret en kommunedelplan for kulturminner 2019–2030. Her står blant annet under kapitlet Tiltaksplan (side 104): «Rk [Randaberg kommune] tar initiativ overfor fylkeskommune og stat for å tilrettelegge ruinene bedre for allmennheten – gjennom informasjon og fysisk tilrettelegging, i dialog med grunneier. På sikt bør det gjøres arkeologiske utgravninger.»
Jeg håper kommunen allerede har tatt et slikt initiativ.
Kirken kan godt sidestilles med Vistehola når det gjelder kulturverdi for kommunen.