Klimakrise for alle – eller for ingen

KLIMAENDRINGER: Masterstudent Alyona Oftedahl kommer med mange interessante betraktninger i sin kronikk i Aftenbladet fredag 15. november. To punkter bør dog kommenteres.

Alder ikke et poeng y Påstand 1, sitat: «Klimaendringer er utvilsomt en slik tilstand og har enormt ødeleggende potensial, og er derav en krise. Men ikke for alle.» :

Mennesker i alle aldre, også de over 60 er faktisk interessert i et godt liv for sine etterkommere. At man finner flere eldre blant benektere av klimakrisens eksistens, har helt andre årsaker enn at de har kort tid igjen å leve.

En viktig årsak til at svaert mange synlige benektere av klimakrisen er pensjonister, er at yrkesaktive benektere risikerer betydelige hindre i egen karriereutvikling, eller til og med å miste jobben. Både i Norge og i andre land, som betegnes som demokratiske stater, har professorer og forskere med doktorgrader i klimarelaterte fagområder måttet forlate sine stillinger fordi de publiserer observasjoner som strider mot politisk korrekthet i klimadebatten.

Ingen sannhet, men en løgn y Påstand 2, sitat: «De vil ikke høre sannheten om at vi befinner oss i en krise.» :

Ingen er imot å høre sannhet, men de vil ikke høre løgnen om at vi befinner oss i en krise. Verden har opplevd klimakriser før. Under den lille istid i middelalderen døde mennesker i hundretusen tall i Europa pga. kaldt klima og sult. Verden i dag har aldri før hatt mindre sult, mindre barnedødelighet, lengre gjennomsnittlig levealder, høyere andel barn som går på skole, faerre som dør i klimarelaterte naturkatastrofer etc.

Polariseringen i klimaspørsmålet er høyst beklagelig, og vi trenger debattarenaer der generasjonene møtes for å snakke om klima. Som pensjonist, far og bestefar er jeg overbevist av faglige grunner om at vi mennesker aldri kan kunne styre klimaet, og jeg ser ingen tegn til klimakrise, men jeg er bekymret for at klimaskremslene kan føre til svaert mye depresjon og manglende tro på framtida blant unge mennesker.